Takk til alle for både morsomme og spennende tilbakemeldinger på mitt ”ferdaminne” fra Edsel-turen sommeren 1965, fra Bodø til Levanger!

Siden det er lenge siden dette skjedde, er det nok mange detaljer som har gått i glemmeboka, men det står uansett fast at av alle biler jeg har hatt gjennom et langt liv, så er Edsel en av de jeg husker aller best.

Min løpebane som Edsel-eier var kortvarig, men hektisk og begivenhetsrik – også utover den omtalte turen. Bilen ruvet -bokstavelig talt – i bybildet, og jeg mente vel selv at jeg hadde Levangers kuleste bil den stunden det varte.

For i mitt miljø var det jo slik at alt under 5 meter lengde og 2 meter bredde ble sett på som ubrukelig; helst skulle matchvekten ligge rundt 2 tonn – og V8 ga mange ekstrapoeng. Dermed sier det seg selv at Fords Edsel var selve drømmebilen for mange av oss. Den gangen i midten av 1960-åra…

”Min” 1958-Edsel var en 4-dørs Citation med 6,7 liter V8-motor med 345 hk. Selv om egenvekten var knapt 2 tonn, akselererte den digre bilen fra 0 til 100 km/t på småpene 9,7 sekunder. Trekkraften var også formidabel, rundt 510 Nm.

Formidabelt var for øvrig også bensinforbruket: Selv oppga Ford 1,88 l/mil – ved landeveiskjøring! Så selv om tanken tok 91 liter ble ikke rekkevidden all verden.

Noen aktuelle fakta ellers:

Bilen var 5,56 m lang, 2,03 m bred og 1,45 m høy. Akselavstanden målte 3,15 m, og det laaaaange bagasjerommet ble påstått å sluke 785 liter!

Dekkdimensjonen var 8,50×14 (diagonaldekk), og bilen hadde en spesiell speedometerløsning som vi senere har sett mest hos Citroën – en roterende sylinder som viste aktuell hastighet.

Klart det var morsomt! Klart det ble mange artige (og veeeeldig kostbare) turer!

Dessverre har alt godt også en ende, og mitt Edsel-eierskap gikk fort mot slutten da reversen sluttet å fungere. Kjempeflott automatkasse og ufattelig spennende med sjalting med trykknapper i fast rattnav, men også ufattelig utfordrende å parkere når du ikke lenger kunne være sikker på at du fikk koblet inn reversen!

Et pristilbud på 3000 kroner for hel overhaling av girkassen endte enhver tanke på videre Edsel-liv, men det var da moro så lenge det varte! Hvor det ble av bilen etterpå, husker jeg ikke lenger, men jeg mener at den overlevde og ble tatt vare på. Forhåpentligvis husker jeg i alle fall det korrekt, for det var ikke mange Edsel på veien i Norge, så det er bra at det blir tatt vare på de få som finnes.

Sin imponerende fremtoning til tross, ble Edsel en rask og kostbar fiasko for Ford. Bilen ble utviklet for å skape et alternativt merke for kunder som ville ha litt mer enn en ”vanlig” Ford, en modellrekke som kunne passe inn mellom Ford på den ene siden, og Mercury og Continental på den andre. En mer prestisjetung bil, med andre ord.

Med dristig og iøynefallende design og mye ny teknikk vakte Edsel stor interesse da bilen ble lansert. Amerikanske bilkjøpere gikk mann av huse for å se og prøvekjøre Edsel, men dessverre nøyde de aller fleste seg med titten. Få kjøpte bilen, og allerede før det første året var omme begynte forhandlere å kvitte seg med merket.

Dette er en sikker begynnelse på slutten for de fleste, og slik gikk det også her. 1960-modellen ble den siste, og så vidt jeg husker ble det bare produsert i overkant av 100 000 biler totalt av de forskjellige Edsel-modellene: Ranger og Pacer basert på Ford-understell og motor var de rimeligste, Citation og Corsair med Mercury-teknikk de mest påkostede.