Jeg synes det er god grunn til å gratulere Høyre-landsmøtet i helga med et rungende nei til nye avgifter på fossile biler. Ikke overraskende var det representanter fra distriktene som torpederte forslaget om å gjøre (allerede for høye) avgifter enda høyere.

Nok er nok, mente man tydeligvis.

Vedtaket er samtidig en tydelig og nyttig påminnelse om at Norge faktisk ikke er synonymt med Oslo sentrum. Fortsatt bor faktisk de fleste andre steder, og har andre forutsetninger når de skal få hverdagen til å gå opp.

Det er et hav av forskjell mellom å bo i hovedstaden med landets beste kollektivnett til rådighet – og å skulle få timeplanen til å fungere i bygde-Norge, der man vanligvis er henvist til å løse sine transportoppgaver på egen hånd.

Der er fortsatt dieselbilen en nøkkelfaktor for svært mange.

Elbiler, og ladbare hybrider, har lenge vært tilgodesett med enorme konkurransefordeler, finansiert av skattyterne, gjennom avgiftsfritak eller -reduksjoner, momsfritak, lavere årsavgift, fri parkering og fri lading mange steder – i tillegg til andre store fordeler som gratis passering av veibommer, og mulighet for å kjøre i kollektivfelt.

Jeg vet ikke om jeg har fått med meg alle begunstigelsene, men tror jeg har husket det meste.

Mot et snevert utvalg av avgiftsfrie biler, står en enorm modellbredde av moderne diesel- og bensinbiler med engangsavgifter som er opptil flere hundretusen kronersklassen, selv for biler som ikke havner mye over en halv million i veiledende pris.

Elbilene folk kan velge mellom, er enten relativt små og lite egnet som familiebiler – men til gunstige priser – eller store, rommelige og meget dyre. Og utenfor rekkevidde for den jevne bilkjøper.

På den andre siden av gjerdet, altså den fossile, finnes flotte familiebiler, SUVer og hva man måtte ønske seg i alle aktuelle størrelser – praktiske og brukervennlige, og med minimale utslipp.

Nissan Leaf, VW Golf, Renault Zoe eller Hyundai Ioniq er ikke store nok og rommelige nok for alle – og Tesla og Jaguar er for dyre for de fleste, selv om de har den størrelsen mange trenger.

Til tross for dette, er etterspørselen etter elbiler langt større enn hva produsentene klarer å levere. Tusener på tusener står på venteliste for å få sin utslippsfrie bil.

Da Hyundai Motor Norge for et par uker siden stengte reservasjonslisten for el-utgaven av Kona, som kommer i juni, hadde antallet interesserte kjøpere passert 20 000! Man regner med å få 2500 biler i år, så her blir det også ventetid for flertallet, selv om naturligvis ikke alle 20 000 kommer til å kjøpe el-Kona til syvende og sist.

Å øke engangsavgiften for fossile biler i en slik situasjon, blir så meningsløst at det knapt en gang kan kalles symbolpolitikk.

Det betyr jo bare at de bilene mange MÅ velge ut fra sine behov blir enda dyrere. Og gudene skal vite at de, takket være ublu avgifter, har vært alt for dyre lenge allerede.

Jeg sliter også med å se noen miljømessig begrunnelse for en mulig avgiftsøkning. Husk at avgifter som vedtas i dag, rammer produkter som selges i morgen. Og disse bilene er allerede meget gunstige når det gjelder forbruk og utslipp. Euro 6-motorene gjorde underverker, og om ikke lenge kommer neste store sprang, med Euro 7.

Jeg betviler sterkt at dagens elbiler har noe særlig gunstigere miljøavtrykk ved en totalberegning for levetid, fra produksjon til gjenvinning, enn en moderne bensin- eller dieselbil med Euro 6-teknologi. Hensikten med en avgiftsøkning i et slikt perspektiv, blir jo selvsagt ikke noe som helst annet enn rent fiskal.

Kan det ikke heller være på tide at også elbiler og hybrider får begynne å betale for seg når det gjelder veislitasje, bompasseringer, parkering og lading? Opphev gjerne momsfritaket samtidig, i det minste, slik at urettferdigheten i alle fall blir litt redusert.

Det er ingen som tviler på at fremtiden blir utslippsfri, enten det blir den ene eller andre teknologien som «vinner». Men jeg skulle gjerne sett en noe mer balansert og «mykere» overgang.