Da Mercedes-Benz og Bosch i slutten av august 1978 presenterte sitt blokkeringsfrie bremsesystem i Untertürkheim, redefinerte dette digitale førerassistansesystemet samarbeidsforholdet mellom fører og bil.

ABS var tilgjengelig i S-Klasse fra slutten av 1978, og dermed kan vi nå feire 40 års jubileum for lanseringen av et av de viktigste sikkerhetssystemene noen sinne.

ABS-bremser ga bilkjøring og sikkerhet på veien en ny dimensjon. For oss som hadde vokst opp med ukontrollerbar nødbremsing med fire stive hjul var det en ny verden som åpenbarte seg – plutselig var det mulig å ha full bremseeffekt og styre bilen sikkert samtidig!

Etter lanseringen for 40 år siden tok det derfor ikke lang tid før ABS var standard utrustning i et raskt økende antall bilmodeller av forskjellige merker.

Rask utvikling

Da systemet første gang ble tilbudt til S-Klasse, kostet det et pristillegg på 2.217, 60 DM, noe som med datidens valutakurs tilsvarte ca. 8.000 norske kroner, mye penger på slutten av 1970-tallet!

I 1980 var blokkeringsfrie bremser tilgjengelig til samtlige Mercedes-Benz personbilmodeller, og allerede i 1981 introduserte Mercedes-Benz ABS-bremser i tunge nyttekjøretøy.

Siden oktober 1992 har ABS bremser vært standard utstyr i alle Mercedes-Benz personbiler, og i dag er ABS-bremser en selvfølge for alle bilprodusenter.

Full kontroll

Allerede for et par tiår siden var slike bremsesystemer standard selv i de minste og rimeligste bilene, og det er ingen tvil om at dette har betydd et kvantesprang for sikkerheten.

Å kunne beholde full kontroll over styringen selv ved en nødbremsing var noe helt nytt, og det er nøyaktig dette ABS sørger for. En annen viktig milepæl ved lanseringen av systemet, var at dette for alvor innvarslet digital-alderen i bilproduksjon. Her spilte mikroelektronikk en avgjørende rolle for at et slikt system i det hele tatt kunne fungere godt nok.

Dette redefinerte bilens rolle til å bli en fremtidig partner på fire hjul – en partner som tilbyr stadig flere aktive assistansesystemer for å gjøre kjøringen enklere og sikrere. Felles for dem alle er elektronikkens sentrale rolle.

ABS-testing med S-Klasse i Untertürkheim. Ved bremsing i sving sikrer ABS kjørestabilitet og styreevne, selvsagt forutsatt at man ikke overskrider de fysiske lovene.

Kunne dette virke?

Og ABS har holdt mål. Selv på våte veier, is, snø og andre utfordrende forhold har systemet vist seg å fungere optimalt. Der en nødbremsing tidligere med stor sikkerhet ville endt i en ulykke, svinger man i dag ofte uskadd forbi.

Veldig mye har også skjedd med ABS-systemer siden lanseringen. Mine første opplevelser med ABS var preget av spenning, en porsjon ærefrykt – og ikke så lite skepsis: Kunne dette virkelig virke slik de sa?

Full tillit!

Jo, det kunne det. Men i de aller første generasjonene i vanlige produksjonsmodeller var systemet funksjonsmessig ganske «rått», i den forstand at det både var ganske hørbart og ga kraftig pulsering i bremsepedalen. Derfor prøvde man ofte (kanskje ubevisst) å bremse akkurat så mye at man lå helt på grensen for at ABS slo inn.

Nå var ikke alltid det nok, og det skal innrømmes at det tok ikke mange nødbremsinger før tilliten til systemet var total.

I dag er blokkeringsfrie bremser, som alt annet, videreutviklet til et nivå der man verken hører noe særlig, eller merker noe i selve pedalen. Men virkningen er bedre enn noen sinne.

Det startet i 1953

Historien bak utviklingen av blokkeringsfrie bremser fra Mercedes-Benz startet allerede i 1953. Da søkte Hans Scherenberg, designsjef hos Mercedes-Benz, om patent på et system som skulle hindre at hjulene på et kjøretøy låste seg ved bremsing. Slike systemer fantes allerede på fly og tog, men bilen var en mer kompleks affære, med helt spesielle krav til sensorer, signalformidling og styring. Skiftende og tøffe driftsforhold gjorde ikke saken enklere.

Testing i 1978. Bilen øverst med ABS-bremser er styrbar, mens bilen under som mangler ABS sklir ukontrollerbart uavhengig av hva føreren gjør med rattet.

Digital styring ble løsningen

Utveksling av erfaringer og kunnskap mellom daværende Daimler-Benz AG og industrielle partnere ga etter hvert suksess, og i 1963 begynte man for alvor å jobbe med et elektronisk-hydraulisk styringssystem.

I 1966 innledet Daimler-Benz samarbeid med elektronikk-spesialisten Teldix i Heidelberg, som senere ble overtatt av Bosch.

I 1970 kunne Scherenberg, som nå var utviklingssjef i Daimler-Benz, presentere det analog-elektroniske «Mercedes-Benz/Teldix Anti-Bloc System» for media på testbanen i Untertürkheim.

Her fikk man bevis for at systemet fungerte, men utviklingsteamet innså at digital styring ville være det rette valget for masseprodusert ABS. Det ville bli langt mer driftssikkert og pålitelig, mindre komplisert og langt mer effektivt enn analog elektronikk.

I samarbeid med Bosch, som var ansvarlig for den digitale styringsenheten, førte dette til andre generasjon ABS-bremser – og det var dette som ble det endelige gjennombruddet i utviklingen av ABS.