Nå må alle nye biler ha automatisk dekktrykkovervåking. Dermed skal bilen selv varsle deg dersom lufttrykket blir for lavt i ett eller flere dekk. Genialt, synes noen – idiotisk, synes andre. Selv er jeg litt ambivalent, men heller nok mest mot det siste. For hvor mye har vi savnet en dekktrykkindikator tidligere???

Også denne teknologiske nyvinningen har nemlig følge av ”liten skrift”. Denne forteller at det i hver sensor ved hvert dekk også sitter et batteri, og batterier varer, som kjent, ikke evig…

Også disse batteriene må altså skiftes med visse mellomrom, noen antyder hvert 3-4 år eller der omkring. Man kan forstå at det nødvendigvis er litt jobb med dette, med tanke på hvor sensorene sitter.

Men så er det det, da, at i mange tilfeller er det ikke mulig å skifte bare batteriet – man må bytte ut hele sensoren. Med nødvendige deler og noen timer her, noen timer der, så har bileieren plutselig fått en ny jevnlig oppdukkende utgift på noen tusenlapper hver gang!

For meg er det litt vanskelig å se et fornuftig kost/nytte-forhold her. Når punkterte du sist? For meg skjedde det i 2000 eller kanskje 2001, og i hvert fall ikke senere enn dette. Scenariet på E16 i Hole var enkelt: En planke lå i veien, og med møtende bil måtte jeg kjøre over den ene enden av den. Der satt det selvsagt en spiker…

Punkteringer er ikke hverdagskost lenger, men hender sjeldnere og sjeldnere. Hva er da poenget? Har det vært spesielt mange og stygge ulykker forårsaket av punktering? For det kan jo ikke være annet enn sikkerhet som motiverer dette påbudet?

Selv har jeg allerede hatt flere biler med dekktrykkovervåking – og jeg er hittil ikke veldig imponert over driftsstabiliteten, det har vært beklagelig mange feilmeldinger.

Skal vi først ha slike systemer, så burde det i alle fall være et minstekrav at de fungerer noen lunde pålitelig! Som for systemet på bildet, som sitter i en Ford S-Max, og faktisk var høyst pålitelig.