Ladbar hybrid er en veldig populær biltype nå, og sammen med elbilene sørget den for at nesten halvparten av alle nyregistrerte biler i fjor hadde ladekabel – 26,9 prosent var elbiler, mens 21,8 prosent var ladbare hybrider.

Disse bilene kan spille en viktig rolle under gjennomføringen av det grønne skiftet, selv om de på lengre sikt sannsynligvis kan komme til å bli en (litt stor) parentes i bilhistorien.

Det finnes også mange oppfatninger om hvor miljøvennlig en ladbar hybrid egentlig er. Svaret på dette spørsmålet avhenger helt av hvordan en slik bil brukes. Har bilen et typisk norsk bruksmønster, med få og korte turer daglig vil bensinforbruk og CO2-utslipp være svært lavt, forutsatt at man er flink til å lade batteriet. Da er miljøgevinsten meget god.

Vi testet med vår egen Hyundai Ioniq Plug-in

Brukes en slik bil mye på lange strekninger, vil forbruket etter at batteriet er tomt være høyere enn for tilsvarende bil med ren bensinmotor på grunn av den økte vekten batteriene gir. Da blir selvsagt også CO2-utslippene høyere.

Dette understreker hvor viktig det er å ha god lade-disiplin.

Vi ville vite hvor miljøvennlig en folkelig ladbar hybrid faktisk er, og siden vi selv har en Hyundai Ioniq plug-in var et testobjekt lett tilgjengelig. Dette er en bil til ca. 350.000 kroner, med 141 hestekrefter å by på, og med en elektrisk rekkevidde på ca. 60 kilometer med fullt batteri.

Når bensintanken samtidig er fylt, kan Ioniq skilte med en total rekkevidde på rundt 1.200 kilometer. Våre erfaringer med bilen tyder på at dette også vil være ganske nær sannheten, i alle fall under rimelig gunstige kjøreforhold.

Ladekabelen er noe træl å holde på med, men det tar bare bittelitt tid – og halverte bensinutgifter gir god motivasjon til å kjøre ladbar hybrid!

0,21 liter på mila

Vi målte forbruk gjennom en vanlig uke kjøremessig. Med Drammen som utgangspunkt betyr det noen turer til Røyken og noen til Svelvik, kanskje også til Sandvika, i tillegg til småkjøring til handling, trening og lignende i Drammen.

Driftsforholdene var lite gunstige. Det var temperaturer rundt null, eller ned mot 3-4 kuldegrader, og vi fikk vinterens første skikkelige snøfall med oss i testperioden.

Vi var påpasselige med å lade (slik vi alltid har vært), og tallene for uka ble slik:

Totalt kjørt 461 kilometer.

Tanken tok da 9,8 liter bensin.

Gjennomsnittsforbruk denne uka: 0,21 liter pr. mil.

Når både tanken og batteriet er fullt, frister Hyundai Ioniq ladbar hybrid med meget lang rekkevidde.

Bakseteplassen overrasker mange positivt.

Lave CO2-utslipp

Dette tilsvarer et CO2-utslipp på rundt 48 gram pr. kilometer, altså halvparten, eller enda bedre, enn en hvilken som helst bensin- eller dieselbil. Hvis ikke dette er en fordel miljømessig, hva er det da?

Tilbakemeldinger jeg har fått fra mange andre som kjører ladbar hybrid til daglig bekrefter dette resultatet, og mange forteller om enda lavere tall.

For hele det første året med vår Hyundai Ioniq plug-in er gjennomsnittsforbruket 0,27 l/mil. Dette betyr et CO2-utslipp på ca. 68 g/km. Dette er fortsatt mye lavere enn for rene fossilbiler, og det er milevidt under måltallet for 2020 på 95 g/km.

Vil spare penger med ladbar hybrid

Årsaken til at vi for hele året har et høyere snittforbruk enn for testuka, er noen langturer der bilen i all hovedsak har brukt bensinmotoren.

Ladbar hybrid er som nevnt en populær biltype i Norge, men markedet for slike biler er veldig todelt.

Den ene delen omfatter hovedsakelig biler i det såkalte C-segmentet (Golf-klassen), der også Ioniq befinner seg. Felles for flere av disse er gunstige priser – man får mye bil for pengene – og relativt god elektrisk rekkevidde.

En viktig motivasjon for kjøpere av disse bilene er å redusere drivstofforbruk og spare penger.

At bilen er utviklet for alternative drivlinjer – som ladbar hybrid, fullhybrid og elbil – i utgangspunktet bidrar til å gi bra bagasjeplass.

Høy effekt og lave avgifter frister

Den andre delen utgjøres av større, eksklusive modeller med svært sterke motorer. Dette er langt dyrere biler, men de store avgiftsfordelene gjør at man her kan spare hundretusener ved å velge en ladbar hybrid i stedet for en ren bensin-modell med tilsvarende antall hestekrefter.

Den høye effekten frister nok her mange bilkjøpere som også relativt ofte kjører lange turer.

Fortjent eller ufortjent dårlig rykte?

Den elektriske rekkevidden varierer mye for bilene i dette markedssegmentet, og den økte vekten batteriene gir bidrar selvsagt til at forbruket – og CO2-utslippet – øker merkbart så fort batteriet er tømt. Det er først og fremst de store og motorsterke ladbare hybridene som har fått et dårlig rykte – fortjent eller ufortjent – for å være ekstra tørste.

I løpet av fjoråret ble det registrert bare litt flere rimelige ladbare hybrider enn store og dyrere modeller med høy effekt.

Kanskje burde avgiftsfordelen vært størst for de rimelige ladbare hybridene, som er tilgjengelig for folk flest?