Aud A1 Sportback er en småbil som virkelig klarer å lokke frem smilet! Foto: Frank Williksen
Når man, som meg, har holdt på med bil i noen (ganske mange!) tiår etter hvert, er det morsomt å sammenligne bilene den gangen med dagens modeller.
Nylig testet jeg Audis minste «smykke», småbilen Audi A1. Audi er alene av premiummerkene om å ha en ren småbil på programmet, etter at A1-modellen ble lansert i 2010, og sterkt fornyet i fjor. Resultatet har blitt en utrolig sjarmerende liten bil, som på godt Audi-vis leverer både på krefter, ytelser og premium-følelse.
Les også: Nytt flaggskip i Q-familien: Q8 debuterer
«Vi ble ikke skuffet»
Men småbil er ikke noe nytt for Audi. Allerede i 1974 var fabrikken først ute av de eksklusive merkene med nettopp en småbilmodell – Audi 50, som kort etterpå dukket opp i en enklere og rimeligere utgave som Volkswagen Polo. En konsekvens av dette, ble at produksjonen av Audi 50 ble stoppet etter bare noen års levetid, i 1978. De fleste småbilkjøperne foretrakk den atskillig billigere Polo.
Audi var alene med småbil blant premiummerkene også i 1974, da Audi 50 kom – her en GL-modell. Foto: Frank Williksen
Etter det, tok det altså 32 år før Audis neste virkelige småbil kom.
Om Audi 50 hadde jeg en test på trykk i Alle Menns Blad, og bilen overbeviste: «Vi ble så visst ikke skuffet», skrev jeg om den Audi 50 GL – toppmodellen – som jeg prøvekjørte.
Les også: Q2 – mini-SUV sviske fra Audi
Moderne – og rask
Det var en moderne småbil for sin tid, med stor sporvidde, hjulene godt ut mot hjørnene, tverrstilt motor og forhjulstrekk og nedfellbart baksete. En virkelig småbil var det, bare 3,53 m lang og 1,56 m bred. Motoren var en 1,1 liter med 60 hk, hentet fra Golf.
Det høres ikke mye ut, men med en egenvekt på bare 685 kg, fortjente den likevel beskrivelsen «en skikkelig sinnatagg på veien». Ifølge importøren klarte den 0-80 km/t på bare 9 sekunder, noe som var veldig bra den gangen.
Velkommen inn i premium-småbil anno 1974! Foto: Frank Williksen
Audi A1: Toppfart 203 km/t
Audi A1 Sportback 30 TFSI S Line som jeg prøvekjørte nå, har 1,0 liter 3-sylindret motor med 110 hk og maks dreiemoment på meget akseptable 200 Nm som er fast fra 2.000 til 3.500 omdreininger. Den leverer til sammenligning 0-100 km/t på 7,4 sekunder. A1 har for øvrig en toppfart på solide 203 km/t.
Audi oppgir et forbruk ved blandet kjøring på 0,58 l/mil. For 1974-modellen var det oppgitte forbruket ved landeveiskjøring 0,63 l/mil.
Stålradial dekk
I en 1974-modell var utstyrsnivået kraftig steinalder i forhold til hva vi er vant med i dag. Det jeg nevnte som utstyr man ikke venter i en så typisk småbil, var for eksempel «elektrisk ur, rikelige reguleringsmuligheter av forseteryggene, blendfritt speil, make-up speil på solskjerm, teppelagt gulv, sigarettenner og stålradial dekk!»
Derimot savnet jeg låsbart hanskerom…
Et enormt ratt – og et instrumentbord preget av et så imponerende innslag som elektrisk ur! Foto: Frank Williksen
MYE større – men mest utenpå
Mot dette stiller dagens A1 Sportback med bl.a. følgende innslag: Automatisk klimaanlegg, multifunksjonssportsratt i skinn, filskiftassistent, lys- og regnsensor, Bluetooth, cruise kontroll, virtual cockpit og LED-hovedlykter. Så ja, noe har skjedd…
Bilen har vokst ikke så rent lite heller, sammenlignet med «stamfaren». Dagens Audi A1 er en halv meter lenger – 4,03 m, og bredden er økt med nesten 20 cm. I tillegg er dagens modell 8 cm høyere.
La deg likevel ikke lure til å tro at det var så mye trangere i 1974-modellen som forskjellen i utvendig bredde tilsier.
For det første var bilen 2-dørs. Dernest var dørsider og sidevegger mye slankere enn i dag, så i innvendig bredde vil jeg tro at det ikke var så mye mindre å gå på i 1974-modellen enn i 2019-utgaven, selv om hjulkassene nok stjal litt plass i ytterkantene av setet.
Audi A1: En fryd å kjøre
Mens Audi 50 veide 685 kg kjøreklar, veier dagens A1 1.125 kg. Mye av denne store forskjellen utgjøres av sikkerhetsutstyr, ikke minst avanserte førerassistansesystemer.
Forskjellen er stor også på bagasjeplass. Der 1974-modellen bød på 257 liter og høy kant å løfte over, byr 2019-modellen på 335 liter – begge med stor bakluke.
Audi A1 Sportback i S Line utgave er en fryd å kjøre; kjapp, hendig og lettmanøvrert. Med sin e kompakte ytre mål og god sikt fra førerplass er den et funn i trang bytrafikk og ditto trange parkeringshus. Samtidig er den fast nok dempet til å lokke på inspirert kjøring der veien innbyr til dette.
Velkommen til 2019. Slik har vi det i en premium småbil i dag. Foto: Frank Williksen
Lokker frem smilet
God støyisolasjon og lite vei- og vindstøy er med på å gi komfort nok til at bilen også er et utmerket langtur-alternativ. Da ville jeg nok ikke ha full bil, men for to voksne og to ikke alt for store barn holder dette i massevis også på lengre strekninger.
I det hele tatt er dette en liten bil med en kjøreglede som lett lokker frem smilet.
En veldig bra tilrettelagt førerplass er et solid bidrag til denne kjøregleden. I Audi A1 sitter man godt med god støtte også sideveis og rikelige justeringsmuligheter. Alt man trenger er stort sett der man forventer å finne det, på vanlig Audi-vis.
Instrumenteringen er også i en litt annen klasse i 2019. Foto: Frank Williksen
Veldig godt utstyrt
Min prøvebil i dag var svært godt utstyrt. Her var det så mye ekstra, at en startpris på 313.400 kroner ble til kr. 442.770,- før bilen var på veien.
Da var det også en svært komplett utrustet småbil jeg satt i. Mest synlig av ekstrautstyret var kontrasttak, ekstra mørke ruter, sort optikkpakke og en kontrastpakke med utvendige speil og andre detaljer i kontrastfarge.
Og det var mye mer, blant annet 17 tommer alu-felger, parkeringssystem plus foran og bak, cruise kontroll, virtual cokcpit – 10,25 tommer, understell med blant annet demperregulering og Audi drive select, tilkoblingspakke, LED hovedlykter og S line sportspakke.
Ja, det blir dyrt – men så har man også en småbil litt utenom det vanlige.
Med fire dører I stedet for to, er adkomsten til baksetet noe helt annet. Foto: Frank Williksen
Den var dyr: 38.000 kroner
Og i tilbakeblikk: Litt utenom det vanlige var også Audi 50 GL i 1974-utgave: «En fascinerende og fantastisk morsom småbil. Den er – med et par minus – meget velutstyrt, og den besitter motorressurser og kjøreegenskaper av høy klasse.
Bilen er ellers sparsom med de kostelige bensindråper, den er vedlikeholdsvennlig og vil vel – slik tilfellet har vært for dens større søsken i Audi-familien – komme ut med en rimelig god annenhåndsverdi.
Dyr er den (38.000 kroner), størrelsen tatt i betraktning, men sannelig har den også atskillige egenskaper som forklarer hvorfor den er det,» fastslo jeg – i Alle Menns Blad nr.24 i 1975.
Stort og lett utnyttbart bagasjerom gjør Audi A1 til en praktisk bruksbil. Foto: Frank Williksen