Gjennom mer enn 50 år som biljournalist har jeg testet et stort antall biler i inn- og utland.Noen biler – og noen episoder – husker jeg bedre enn andre. Nå deler jeg minner med alle Bilstoffs lesere. Denne gang handler det om gjensyn med en av de aller første nye bilene jeg testet, i 1966: Wartburg President.

Av Frank Williksen

Som ung journalist med motor som spesialfelt i en lokalavis i Arendal, ble Wartburg President en av de aller første bilene jeg testet i 1966. Det jeg husker best fra den prøvekjøringen, er 2-taktsmotoren med sur røyk og den typiske putrelyden, et heller enkelt interiør – og en pendelaksel bak som kunne gi ganske stygge overraskelser dersom man kom vel fort inn i en sving!

En meget velholdt 1968-modell. (Foto: Frank Williksen)

13 tommers hjul

Takket være den ihuga Wartburg-entusiasten Jon Tønnesen, verksmester hos daværende Skotvedt Asker og Bærum, fikk jeg for en tid siden sjansen til å sette meg bak det store (og blyanttynne) Wartburgrattet igjen. Det ble et gjensyn som virkelig satte 50 års bilutvikling i et nesten brutalt perspektiv.

Bilen Jon Tønnesen møtte meg med, var riktig nok ikke en 1966-modell, men en 1968 Wartburg President – eller 353, som bilen faktisk het på alle andre markeder enn det norske.

Men modellen ble lansert i 1966, og de to årenes modning kan jeg ikke si at jeg merket stort til på 1968-utgaven.

Wartburg var heller ikke kjent for å bringe kvantesprang med sine modellskifter. Det handlet mest om små endringer og justeringer over mye av det samme understellet med en kraftig ramme og 13 tommers hjul.

Øverst ser du førerplassen i en Wartburg President 1968. Bildt under er detaljstudie av speedometer og målere (Foto: Frank Williksen)

Sto ubrukt i mange år

Bortsett fra ny lakk for noen år siden er bilen original. På kilometertelleren står det 53.000, så bilen er definitivt ikke mye brukt.

– Jeg har hatt bilen i 15 år, og kom over den hos en tidligere redaktør av avisen Friheten. Han hadde kjørt Wartburg i alle år, og hadde kommet over denne som et ekstra fint eksemplar hos den tidligere eieren på Dokka.

Senere hadde bilen stått ubrukt i mange år før jeg fikk kjøpt den, forteller Jon Tønnesen.

Wartburg-familie

Selv bruker han bare klenodiet i riktig fint vær og til veterantreff, men Wartburg er et bilmerke han lenge har vært ekstra fortrolig med:

– Ja, den første bilen min var nettopp en Wartburg President, som jeg brukte som hverdagsbil fra jeg kjøpte den i 1986. Senere har dette bilmerket alltid hatt en spesiell plass hos meg.

– Hvorfor akkurat Wartburg?

– Merket har vært velkjent i familien over lang tid. Da jeg vokste opp hadde far Wartburg, i likhet med en tante og min morfar. Senere var også svigerfar Wartburg-eier, så det er nok dekning for å si at jeg har vært noe familiært belastet, ler Jon Tønnesen.

Fornøyd eier på rett plass! (Foto: Frank Williksen)

To til – som er lite kjørt

Selv har han to eksemplarer til av merket – en Wartburg 311 av 1960-modell som han har hatt i 30 år, og en 1966-modell President som er en av de aller første eksemplarene med det nye karosseriet – begge er helt originale, og har bare gått henholdsvis 110.000 og 72.000 kilometer. Litt finpussing er det igjen, men dette handler mest om detaljer.

Wartburg-treff hvert år

I Wartburg-kretser er Jon Tønnesen et navn som nevnes med respekt. Jeg møtte ham bare få dager etter at han hadde feiret 50-årsdag, både for seg selv og for bilen. I denne feiringen deltok ikke mindre enn elleve medlemmer av merkeklubben Wartburg-Fahrer Eisenach, og deres presang til Tønnesen var æresmedlemskap i klubben.

Så har han da også vært på hvert eneste årlige Wartburg-treff i Eisenach siden 2007. Her samles gjerne rundt 550 biler og eiere for å dyrke felles interesse og ha det hyggelig. 95 prosent er tyske, og så er det noen få fra Norge og en håndfull andre land.

En titt inn i baksetet. Veldig god plass var det ikke… (Foto: Frank Williksen)

Veide bare 900 kilo

Wartburg President 1966/1968 var 4,32 m lang og 1,64 m bred. Bilen var registrert for fem, og hadde et bagasjerom på solide 525 liter. En av dagens modeller med tilsvarende lengde sliter med å ha særlig mer enn 350 liter volum.

Under panseret satt en lite ruvende 3-sylindret 2-taktsmotor på 1.000 cc – 1,0 liter. Effekten var 45 hk, en merkbar økning fra forgjengerens 37 hk. Dette høres jo veldig beskjedent, men så er det viktig å være oppmerksom på at bilens egenvekt bare var 900 kilo.

Girkassen var 4-trinns fullsynkronisert med rattspak.

Jo da, det er girspaken; den tynne stangen på høyre side av rattstammen. (Foto: Frank Williksen)

0,9 liter på mila

2-taktsmotoren krever bensin med oljeinnblanding, ifølge instruksjonsboka litt over 3 prosent. Tanken rommer 45 liter.

– Med dagens olje- og bensinkvalitet har jeg lagt meg på 3 prosent akkurat, men jeg må frem med litermål og blande selv. 2-taktspumper er det lenge siden man så på norske bensinstasjoner, sier Jon Tønnesen.

– Hvordan er forbruket?

– Jeg har ikke målt nøyaktig på denne modellen, men den bilen jeg kjørte fra 1986 og noen år fremover, brukte gjerne ca. 0,9 liter på mila. forteller han.

Bagasjerommet hadde en størrelse mange av dagens biler med god grunn kan misunne Wartburg’en. Og så var det en aldri så liten kant å løfte over, da… (Foto: Frank Williksen)

Fabrikken lå i det tidligere DDR

I likhet med mange andre biler på den tiden, hadde Wartburg President verken bremse- eller styreservo, så her måtte man jobbe for kosten! Servoassistanse var for øvrig ikke kommet i fabrikkens siste Wartburg heller, da denne rullet av båndet i april 1991.

Bilmerket Wartburg har en historie som strekker seg helt tilbake til 1898, da en bil med dette navnet ble produsert av Automobilwerk Eisenach. Navnet kommer fra borgen Wartburg, som ligger på en ås ved byen Eisenach i det tidligere DDR, der fabrikken ligger.

Navnet Wartburg forsvant i 1904, og var borte helt til 1930-tallet, da det igjen dukket opp på en lisensprodusert utgave av Austin Seven.

Overtatt av Opel i 1991

VEB Automobilwerk Eisenach hentet igjen frem Wartburg-navnet på sin nye modell 311 i 1956, med 3-sylindret 2-taktsmotor på 900 cc, forhjulsdrift og nytt karosseri.

Denne bilen ble produsert i mange varianter, også stasjonsvogn, pick-up og 2-seters roadster, og ble tidlig på 1960-tallet eksportert over hele verden. Etter hvert kom større motor og helt nytt karosseri med modellen 353. Denne modellen var i produksjon helt til fabrikken ble nedlagt og overtatt av Opel i 1991 etter gjenforeningen av de to tyske statene.

Ford Taunus 1981: Biltur bak Jernteppet kunne by på mange utfordringer