Etter å ha dyrket Norge som vårt nærmeste ferieland over 1.993 kilometer i slutten av juli, er den nærmeste konklusjonen at Volvo XC60 er en særdeles vanedannende turpartner…

Av Frank Williksen

Selv med en del varslede lettelser i smittevernregimet, ble det Norge som nærmeste ferieland for oss i år også. Ikke det at vi ikke lengter til Spania, Tyskland, Italia eller – for den saks skyld – Sverige, men vi valgte altså å beholde dugnadsfrakken på litt til…

Etter noen hektiske dager; en veldig oval weekend eller en noe avkortet uke, angret vi ikke. Norge har faktisk utrolig mye å by på, først og fremst av naturopplevelser. For oss innebar dette alt fra det åpne, kuperte og værharde kystterrenget i Ytre Namdal, via høyfjellsskjønnhet som Valdresflya og Hardangervidda, til mektige Vøringsfossen og trange, lange vestlandsfjorder der fjellene reiser seg stupbratt på begge sider.

I Småværet ligger storhavet rett ut; utfordrende Folla er nærmeste nabo.

Se opp for sau!

På tur nordover har det etter hvert blitt en vane å velge Venabygdsfjellet og en god snipp av vakre Rondane over til Folldal, og møtet med Dovre. Med Drammen som utgangspunkt blir det gjerne da å velge ruten over Jevnaker og Hadeland til Gjøvik, og så Lillehammer og E6 nordover til Ringebu, for så å bryte av til høyre og klatre bratt opp fra Gudbrandsdalen til det flater ut inn mot Venabu. Fantastiske omgivelser, men NB! se opp for sau!

Med langbente og meget komfortable XC60 slukes kilometere og mil raskt, og snill trafikk den dagen vi kjørte nordover hjalp oss til bra gjennomsnittsfart.

Volvoens overlegne krefter – 340 hk – sørget også for at om en forbikjøring ble nødvendig, så gikk den trygt og kjapt.

Fra den spektakulære naturen over Valdresflya og Hardangervidda.

Uanstrengt og avslappet

A propos krefter: Volvo XC60 Recharge Plug-in Hybrid T6 AWD Inscription, som hele den ugudelig lange modellbetegnelsen lyder, byr altså på 340 hk, intet mindre, med basis i en riktig potent 2-liters rekkefirer med 253 hk, støttet av en elmotor på 87 hk. Dette blir en solid kraftpakke, noe ikke minst et dreiemoment på saftige 590 Nm fra 1.700 til 5.000 omdreininger, bekrefter.

Summen blir uanstrengt og avslappet kjøring, der vissheten om krefter nok, uansett, er med på å gjøre turen trygg og trivelig. På en så lang rundtur som vi gjorde, renner jo hybridbatteriet tomt ganske tidlig. Volvo oppgir en elektrisk rekkevidde (under gunstige forhold) på 53 kilometer, og det spiser man jo rimelig raskt unna. Men så ligger jo systemet og lader litt underveis uansett, og leverer litt ekstra hjelp på forbrukssiden.

Vi ladet ikke bilen igjen før ved hjemkomst, og et snittforbruk på ca. 0,7 l/mil over våre kjørte 1.993 kilometer er absolutt innafor. XC60 er riktig nok Volvos mellomstore SUV – men den er nok både større og tyngre enn mange andre SUVer som er definert til mellomklassen.

Volvoen parkert i Småværet, ytterst i havgapet i Ytre Namdal. 

Besøk Småværet

En kjørestrekning første dag på nærmere 800 kilometer bekreftet noe vi har visst lenge. Få biler kjører man så langt med uten nevneverdig slitasje som Volvo. Slik var det også med den nye ladbare utgaven av XC60. Du skal ha både seter godt over gjennomsnittet i kvalitet, og en upåklagelig fjæringskomfort, for å gå ut av bilen frisk og opplagt 800 kilometer etter at du startet, slik tilfellet er med denne bilen.

Å våkne dagen etter i havgapet, bare noen gode steinkast unna Folla og i fantastisk sommervær, gjorde turen bryet verdt allerede der og da.

Tips: Er du på de trakter, i Ytre Namdal mellom Namsos og Flatanger, er Småværet fiskevær i Hasvåg et besøk vel verdt. Det samme gjelder i høy grad også Nord-Statland i Namsos kommune. Hva med en liten fiske-ferie – for her får du fisk!

Ved Nord-Statland ligger også en godt bevart bunker fra krigens dager, et dystert minne fra en vond tid. Den oppleves best fra båt.

Vøringsfossen blir aldri feil!

Et syn verdt å få med seg!

Sørover igjen brukte vi E6 til en ren transportetappe inntil vi svingte av ved Otta mot Fagernes, Beitostølen og vårt neste stoppested – Vøringsfossen. Veivalget var delvis gjort for å få et gjensyn med Valdresflya, som jeg synes er en særlig flott fjellovergang. I strålende sommersol sviktet den ikke denne gangen heller.

Sent på ettermiddagen «falt» vi nedover Hardangervidda til vi parkerte på Fossli Hotel i Øvre Eidfjord. Det tradisjonsrike hotellet har berømte Vøringsfossen som nærmeste nabo, visuelt topp tilgjengelig fra en super utsiktsplattform. Absolutt et syn vel verdt å få med seg!

Fossli Hotel, ja. I lia ovenfor utsiktsplattformen og parkeringsplassen troner det gamle hotellbygget, som ble oppført i 1891.

Fossli Hotel er gammelt, og gjør lite for å skjule dette. Men betjeningen er fantastisk, beliggenheten unik og kjøkkenet supert.

Supert kjøkken

Selv om vedlikeholdet ser ut til å ha vært veldig godt fulgt opp, er det ikke tvil om at bygget med dagens øyne fremstår som godt og vel utdatert. Man kan jo bare fantasere om hvilket potensial denne fantastiske beliggenheten har – gitt et nytt, tidsmessig hotellbygg med mer oppdaterte løsninger og ny teknologi. Sannsynligvis ville også driftskostnadene blitt kraftig redusert…

Når det er sagt, er det mange gode grunner tik at vi gjerne kommer tilbake: Fantastisk personale, helt upåklagelig renhold, gode senger – og et knallgodt kjøkken. Frokost inkludert i romprisen og gratis parkering er også viktige argumenter. Vi er i alle fall godt lei av alle slags tillegg…

Så får vi heller tåle at et stort og trivelig hjørnerom manglet noe så elementært i dag som en flatskjerm-TV…

I Nord-Statland ligger dette triste minnet om fem av de tyngste årene i Norges historie.

Hvorfor ikke Haukeliseter?

Siste etappe på vår XC60-roadtrip startet fra Fossli Hotel i bratte klyv både i og utenfor tunneler ned til Eidfjord og Hardangerfjorden. Herfra fulgte vi fjorden inn til Odda. Dessverre var ikke været med oss, men til tross for regnbyger og tåkedotter kunne vi ikke unngå å se at vi kjørte gjennom et sammenhengende belte av frukthager.

Veien var, for å si det slik, varierende – og noen møter på trange strekninger var tettere enn andre. Igjen imponerte Volvoen, som er en relativt stor bil – veldig lettkjørt og enkel å beregne.

Fra Odda bar det oppover igjen mot Røldal, og riktig pittoresk ble det da Haukelitunnelen var stengt for vedlikehold, slik at vi fikk kjøre gamleveien – smal og svingete, og uten mulighet for å passere møtende biler annet enn på møteplassene.

Notér deg for øvrig gjerne Haukeliseter som et veldig aktuelt alternativ for en flott fjelltur noen dager!

Vi fikk også oppleve gamleveien over Haukelifjell, før tunnelen kom.

Svært komplett

Volvo XC60, her som ladbar hybrid, var en svært god opplevelse på langtur. Plass, komfort, praktiske løsninger, kjøreglede og sikkerhet – alt ender i en sum som plasserer denne bilen som det jeg vil kalle sterkt vanedannende!

Dessverre er nok prisen en hindring for mange av oss, men man får altså hva man betaler for i dette tilfellet.

Med en startpris på 720.000 kroner, ender vår prøvebil på 792.400 når diverse pakker og tilbehør er plusset på. Da er det også en svært komplett bil man får – det er vanskelig å tenke seg noe som helst som mangler av utstyr her.

Noen tall:

Lengde 4,69 m, bredde 1,90 m, høyde 1,65. m. XC60 har en akselavstand på 2,87 m, og bakkeklaringen er 216 mm. Bagasjerommet i den ladbare hybriden sluker 505 liter; opptil 1.432 liter med baksetet nedfelt. Bilen kan trekketilhenger på opptil 2.100 kg (m/brems).

Volvo oppgir et snittforbruk på 0,24 – 0,28 l/mil. For å oppnå dette, kreves det god utnyttelse av fordelene ved ladbar hybrid – for eksempel god ladedisiplin og i alt vesentlig kortere turer.

Som Volvo har lovet tidligere, er fartsgrensen også for denne modellen begrenset til 180 km/t.

Les også: Polestar engineered – dette er den optimale Volvo V60