Hvem var Chevrolet? Pontiac? Peugeot? Daimler? Mange har jo hørt om Ford og Citroën men Honda? Eller Morris? Austin? Bugatti? Her kommer noen få av en hel haug navn.
Bildet øverst: Den aller første vogna til Karl Benz var en motorisert trehjuls kjerre, mer enn en bil; den første bilen med fire hjul og noe som liknet et chassis ble laget av G Daimler like etter at Benz (og kona Bertha, som oppfant bremsene) skrudde sammen denne saken. (Foto: Mercedes-Benz)
Av Stein Bekkevold
Bilinteresserte vet nok at bilene fra Rolls-Royce har et dobbeltnavn fordi to gubber sto bak: Henry Royce og Charles Rolls. Royce var en pirkete ingeniør og berømt for sine fine konstruksjoner, og laget sin første bil – The Royce 10 – alt i 1904.
Charlie Rolls var kremmer på sin hals, og drev CS Rolls & Co i Fulham. Han solgte luksusbiler som var mye større og flottere enn den noe beskjedne Royce 10 – men ble fascinert av den høye kvaliteten. Altså slo de seg sammen; Henry Royce bygde bilene og Charlie Rolls solgte dem. Resten er historie.
Louis Chevrolet var en sveitsisk (av alle ting) racerfører og bilingeniør. Han startet fabrikk i Detroit i 1911, og fikk med seg Bill Durant – som akkurat hadde fått sparken fra General Motors.
Merket Chevrolet gjorde det bra, og åtte år senere tok Durant revansj, kjøpte aksjemajoriteten – og sparket ut det sittende GM-styret. Det gikk hardt for seg i bilbransjen da også.
Louis Renault
Etter at tyskerne Otto, Benz og Daimler begynte å motorisere hestevogner, ville resten av verden være med på moroa. Så også i Frankrike, der brødre-flokken Renault tidlig i 1899 startet sin egen fabrikk.
De hadde trening i å drive butikk, for pappa Renault eide en tekstilfabrikk. Og unge Louishadde skaffet seg teknisk utdannelse og bygget en en-hesters Voiturette som pappa Renault kjøpte. Fra 1905 var en viss «massefabrikasjon» i gang, og drosjene i Paris – og London – bar navnet Renault.
Den begavede ingeniør Henry Royce fikk kraftig bildille og begynte tidlig å bygge dyre, solide og flotte biler til engelsk noblesse – her en femten-hesters sak med den store nyheten tak (!) – fra 1905. (Foto: Rolls Royce)
Familien Peugeot
på sin side var stålbaroner, og hadde vært det siden 1810. Så da resten av verden skulle starte bilfabrikk, så ville unge Armand også gjøre dette. Han var tidlig ute, for alt i 1889 bygget han en dampdrevet trehjuling.
Året etter ga han opp og satte en bensinmotor fra Panhard-Daimler i karjolen. Navnet finner du også på sykler og dekketøy. Senere kjøpte familien fabrikken til Citroën og døpte seg PSA. I dag er kineserne inne i bildet sammen med Fiat og Chrysler og hele greia heter Stellantis …
Alt dette mens André Citroën
var en teknisk ildsjel som under første verdenskrig laget våpen for regjeringen, men som i 1916 kom på at det ville være fint å bygge biler, så fort krigen tok slutt.
Type A kom i 1919 og slo godt an. Ingeniør Citroën var en hissig markedsfører, og brukte Eiffeltårnet som reklamesøyle. Samtidig laget han Europas første bil helt i stål – B10 – og vant ære og berømmelse – men penger hadde han fortsatt ikke greie på.
Ustanselig fikk han hjelp med finansene, og til slutt tok familien Michelin over hele greia. Da hadde Citroën brukket sin finansielle rygg for godt, på fenomenet Traction Avant, en bil som på hundre måter var årevis foran sin tid.
Andre gründer-navn?
Ja visst: Dodge, Chrysler, Morris, Austin, Porsche, Buick, Pontiac, Delahaye, Ford, Talbot, Bugatti, Bentley, Lancia, DeTomaso, Ferrari, Honda, Lamborghini, Maserati, Pagani, Willy´s (Jeep), Jensen, Morgan, Opel, Maybach, Tesla.
Og en hel haug merker som ikke har noe gründernavn, som GM, Skoda, American Motors, VW, Volvo, Sunbeam, Simca, Saab.
Hvor skal vi begynne? Vi må jo dele dette på en haug artikler. Og få med de andre, alle de japanske og koreanske som også er uten personnavn bortsett fra Toyota – som egentlig het Toyoda – familien med vevstolene.
Vi må heller ikke glemme Alfa Romeo, GM, Singer, og Plymouth. Og en hel skuff med andre navn. Det er nok å ta av …
Bilfabrikken Dodge
ble for eksempel startet som Dodge Brothers Co maskinverksted av H E og J F Dodge tidlig på 1900-tallet, som leverandør av deler og sånt til bl.a. Ford.
De startet med egne biler merket “Dodge Brothers” i 1914, lenge før Chrysler Co kom til. J Dodge døde av spanskesyken i januar 1920. Broren døde i desember. Firmaet ble solgt til Dillon, Read & Co. i 1925 og ble solgt videre til Chrysler i 1928.
Chrysler Co
ble på sin side startet 1925 av Walter Chrysler. Han bygget på restene av Maxwell Motor Co. Etter å ha startet selskapet brukte Chrysler alle knep han hadde lært i Buick-divisjonen hos General Motors – og kjøpte Fargo Trucks og Dodge, og skapte kjente merkevarer som Plymouth og DeSoto i 1928.
Pontiac da?
Han var faktisk en vaskeekte indianerhøvding, leder for Ottawa-folket. Bilen Pontiac kom også fra GM.
Sykler – først
De fleste tidlige bilfabrikanter drev med noe annet før de satset på de nymotens motordrevne kjerrene som Otto, Benz og Daimler hadde lansert.
Gründerne drev maskinverksteder, bygget hestevogner og lokomotiver og broer – eller solgte og reparerte sykler, som var et utrolig populært og kjapt transportmiddel på den tiden – ved siden av damptoget. Sykler? Ja, de fleste drev altså med sånne lenge før det ble biler. Som William Morris, den verdenskjente, erkeengelske bilmannen. Han – og Herbert Austin – han med sauesaksene – ser vi på neste gang, sammen med en haug andre bilentusiaster – som kom fra sykkelbransjen nesten alle som en.
