Dekktrykket skulle før i tiden være et par bar. Men målet bar er erstattet av pascal (N/m2). Dekktrykk på 22 kPa er flott – det er lik 2,2 bar. Men kilopascal. Hvorfor? Og masse, da?
(Foto: Michelin)
Av Stein Bekkevold
Da den internasjonale SI-kongressen for mål og vekt for en mannsalder siden innførte sammenlignbare enheter basert på kilogram, meter og sekund hylte verden forskrekket. De ville ha sine hestekrefter, sine bar og sine kilopond.
Men vitenskapen sto på sitt, og vitenskapen seiret. Grunnen er at vi med SI-systemet fikk enheter som var lett målbare og som direkte kunne sammenlignes. Gamle enheter var upålitelige, ikke minst fordi en sentral enhet i dem – tyngdekraften – varierer alt etter hvor på kloden du er.
Så verden skulle heretter beskrives på en måte der alt går ut fra enhetene kilogram, meter og sekund. Og disse ble etter hvert definert ved hjelp av naturlige konstanter.
Trykk
måles for eksempel i newton pr m2 og kalles pascal etter forskeren og fysikeren ved samme navn, Blaise Pascal (1623-1662). Men hva er en newton? Jo, en N er den kraften som gir 1 kilogram en akselerasjon på 1 m/s2 og så lenge du vet hva et sekund og et kilogram er, så går det jo fint. Eller?
Men, hva er et sekund? Siden 1967 er det varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen i overgangen mellom de to særlig fine nivåene av grunntilstanden til cesium-133 ved null grader kelvin. Frekvensen er da 9 192 631 770 hertz, eller ca. 9,19 GHz. Du verden.
Joule
Mens enheten N heter newton etter fenomenet Isaac Newton (1642-1726), som egenhendig fant fram til så mye av det vi omgir oss med, av krefter og reaksjoner og sånt. Og derfor sier vi at arbeid er noe en kraft på 1 N får til ved å flytte 1 kg en meter. Og den jobben kaller vi en joule. Etter fysikeren ved samme navn, engelskmannen James Prescott Joule (1818-1889). Det er ikke måte på.
Men er ikke et kilogram lik vekten av en platina-prototyp som står innelåst i en glassbeholder i Paris? Og er ikke en meter en platinastav nesten samme sted?
Nei
Fra 20. mai 2019 er kilogram basert på en nylig bevist Plancks konstant (h). Og den er: h = 6,626070150 × 10-34 kg⋅m2/s. Ikke ble vi så mye klokere, men nå er dette starten på en kg.
Og en meter er, etter definisjonen som ble vedtatt av Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) i 1983, slik: en meter er lengden lyset går i tomt rom på 1/299 792 458 sekund. Ja, ante vi det ikke. Så nå har vi eksakte mål på alt – så lenge lyset ikke forandrer seg – og mikrolengde måler vi nå i nanometer og ikke i my eller Ångstrøm…
Riktig kolonne
Du ser fort at det meste av det vi lærte som barn og unge er ubrukelig i dag. Det viktigste er akkurat det som står om trykk – og hele avsnittet måtte til for å forklare hvorfor du skal ha 22-22 kPa i bilhjulene. Om ikke håndboken sier noe annet. Finner du den ikke, så vil en bensinstasjon der de kan noe mer enn å selge pølser og brus, finne en tabell for deg.
Dekkfolk har trykket opp gilde saker i mange farger der de fleste bilmerkene og deres dekk står. Og sannsynligvis skal dine flotte vinterdekk ha en økt mengde hektopascal i seg, mer enn sommerdekkene. Så sjekk riktig kolonne, om ikke pølsemannen finner den for deg. Lykke til og god tur videre!
