Vi har til nå gransket Ford, Opel, Chrysler, Bugatti og Dodge, Citroën og Peugeot – bil-kjendiser alle sammen. Men hvem sto bak Skoda, Toyota, Mazda, Subaru, VW, Audi og de der? Se her:
Bildet øverst: En staselig mellomkrigs Audi Typ M, diger og dyr doning med fire ringer i front, konsernet Auto Union var i full sving – folk kalte den Lokomotivet. (Foto: Audi Museum)
Av Stein Bekkevold
Om vi først tar Skoda, Audi og Subaru:
Skoda
startet i 1925 som etterfølger til Laurin & Klement, i Mladá Boleslav i Tsjekkia. Fabrikken ble statseid i 1948. Etter 1991 kom Skoda og deres dyktige ingeniører inn i VW – og ble heleid datterselskap fra 1994. Bilene selges i over 100 land, og i 2018 solgte de 1,25 millioner enheter. Modellene er godt likt, og er en stram konkurrent til VW, noe de har sikkert har hatt godt av.
De gamle Skoda-verkene: I 1859 etablerte greve Wallenstein-Vartenberk en filial av sitt støperi og maskinverksted, i ølbyen Pilsen. I 1866 begynte Emil Škoda, dyktig teknolog og dynamisk gründer, som sjefingeniør ved fabrikken – og han overtok den i 1869. Derav navnet. På 1880-tallet bygget han et moderne stålverk, det lagde støpegods på titalls tonn. Stålstøpegods og smidde produkter til skip ble viktig til eksport.
I 1899 ble det jevnt voksende selskapet et A/S, og før 1. verdenskrig ble Skoda den største våpenfabrikken i Østerrike-Ungarn. Deretter ble det lokomotiver, mer våpen og jernbaneutstyr. Og gode biler.
En god gammel Skoda, den het Prague og var lenge svært populær i Tsjekkia.(Foto: Skoda)
Audi
Men Audi da, var også det en gubbe? Nei, det het først Auto Union. Audi AG er datter av morselskapet Volkswagen Group, fikk navnet sitt fra Horch som i likhet med Audi (latin) betyr Hør her! – og bygger biler i ni anlegg over hele verden.
Audi er fra tidlig 1900-tall – med Horch og Audiwerke – alt startet av ingeniør August Horch. To andre fabrikker ble med, DKW og Wanderer, summen av disse fire ble Auto Union i 1932. Derfor ringene i Audis logo.
Det moderne Audi startet på 1960-tallet da de ble kjøpt av VW, fra Daimler-Benz. Etter å ha relansert merket med F103-serien i 1965, kom VW Auto Union sammen med NSU i 1969, og skapte dagens selskap. Rasjonalisering og markedsmakt var stikkord.
I Japan
strevde industrien seg på beina igjen etter krig og ødeleggelse; mye av gjenreisingen ble bestemt av USA via general D. McArthur. Han ønsket stram kontroll med de beseiredes teknisk/økonomiske utvikling, og mente at produksjon av noe så unyttig som personbiler fikk vente, folk klarte seg med kjerrer og sykler.
En Honda 360 fra 1963 er et typisk eksempel på sjefens praktiske tenking. Senior lå personlig bak alt som kom fra selskapet de første tiårene. Bak bilen skimtes en tidlig utenbordsmotor. (Foto: Honda)
Honda
Så lenge han levde var grunnlegger Soichiro Honda ivrig opptatt av motoriserte kjøretøyer. Han var mekaniker i Art Shokai-garasjen, der han trimmet biler og kjørte løp.
I 1937, med god hjelp, grunnla han Tōkai Seiki for å lage stempelringer. Han fikk kontrakt med Toyota, men mistet den på grunn av dårlig kvalitet(!). Unge Honda gikk da ingeniørskolen – uten slutt-eksamen, og besøkte diverse fabrikker for å granske Toyotas kvalitetskontroll.
Slik lærte han å masseprodusere stempelringer – som Toyota nå godtok. Honda brukte en smart, automatisert prosess for ufaglærte krigsarbeidere. Og brukte inntektene fra krigsinnsatsen til å starte Honda Technical Research i oktober 1946.
Med en stab på 12 i en hytte, bygde og solgte de egenmotoriserte sykler, med 500 kubikks Tohatsu generatormotorer fra krigen. Så begynte de å bygge kopier av motoren, og solgte dem til folk som satte dem på sine sykler. Og dermed var Hondas industrieventyr i gang.
I dag har selskapet fabrikker i mange land og er fortsatt kjent for kvalitet og ytelse.
En søt Subaru 360 fra 1958, forgjengeren til den større varianten som i Norge ble kalt Dyrlegebilen. Subaru likner Saab, begge bygde kampfly på 1930-tallet og begynte med biler etter 2. verdenskrig. (Foto: Subaru)
Subaru
er bildivisjonen i det japanske Subaru Co. – tidligere Fuji Heavy Industries, som var kjent for 2. verdenskrigs kampfly; parallellen til Saab fly/bil er slående.
Bilene er kjent for boksermotorer, og for det de fra 1972 kaller Symmetrical All Wheel Drive. I Norge ble merket kjent som Dyrlegebilen. De retter seg ikke minst mot alle som ønsker boksermotor og firehjulsdrift – og gode terrengegenskaper, eller rimelige biler med rally-liknende preg.
Subaru er det japanske navnet på Pleiade-klyngen M45, eller “Syv søstre” – navnet og logoen illustrerer de syv selskapene som fusjonerte til Fuji Heavy.
Senere kan vi kikke på de andre japanske – og koreanske – som har invadert Europa siden 1970-tallet, a la Toyota/Toyoda, Toyo Kogyo/Mazda – og Datsun (son of DAT) som ble Nissan.
