Karbonfangst?

Traffic_jam_in_Haikou,_Hainan,_China_01
Facebook
Twitter
LinkedIn
Tips en venn

Eiere av fossildrevne biler får kanskje dårligere og dårligere samvittighet for bilens utslipp. Her er noen fakta å ta med seg i farten – om karbonfangst blant annet!

Bildet øverst: Kinesisk bytrafikk – der de ønsker seg høye tårn for innsamling av CO2. (Arkivfoto)

Av Stein Bekkevold

Kloden blir stadig varmere. En årsak er at atmosfæren holder på varme som solen sender inn. Fire gasser er viktige: vanndamp (den verste), metan, karbondioksid og freon. Vanndamp (skyer) lager solen ved å varme vann. Skyer er effektive varmesamlere, åpennattehimmel gir jo kaldere luft.

Metan fra noe karbonholdig som råtner er nummer to, gassen er 21 ganger flinkere enn nestemann, CO2, til å fange varme. CO2 kommer når noe karbonholdig brenner, dvs kullstoff. Jo mindre karbon som forbrennes, desto lavere utslipp av CO2.

Fangst av gass

Om vi skal dempe menneskeskapt oppvarming, må vi senke utslippene av metan og CO2. Det du selv kan gjøre, er å kjøre mindre, saktere og bruke bil med gjerrig motor – her er en moderne turbodiesel bra*. Eller en god elbil.

Det er teknisk mulig å drive storskala fangst av CO2. Og sånn går det til: De fanger og lagrer CO2 fra større bykjerner, industri og kraftproduksjon pluss sement-, metall- og avfallsindustri, og fra kraftproduksjon med naturgass og kull. Dette er store lokale kilder med høye utslipp, og fangst av gass kan gjøres med smarte kjemiske prosesser. Disse bruker kjemikalier der aminer binder seg til gassen. Dette gir null utslipp. Aminer er nitrogenstoffer som likner enkel ammoniakk – på kjemisk NH3.

Den beste løsningen

Karbonfangst må til, skal livet på kloden fortsette. Vi kan altså bruke kjemikalier som fanger gassen. Når miksen skilles, får vi ut ren CO2. Miksen varmes opp og CO2 slipper løs. Den er grei å håndtere, og kjemikaliene brukes om igjen.

Det å skille kjemikalier og CO2 er dyrt, det tar mye energi. CO2-rensing er derfor aller best i industri med overskuddsvarme, da kan varmen drive prosessen. I prosjektet Solvit har norske forskere skapt et mobilt testanlegg. De testet fangst i gass- og kullkraft, raffineri, avfallsforbrenning og sement. Og kjørte seks pilotanlegg i Tyskland, Skottland, USA og Norge der de så på 90 ulike løsninger før de fant den beste.

Verdensleder

Teknikken er klar, bare Ola kunne bruke noen milliarder oljepenger på å sette den i storskala bruk – og radikalt senke produksjonen av klimagass – og kjapt bli verdensleder i karbonfangst. Hørte du, Støre?

*En moderne dieselmotor med turbo og AdBlue går renere og har lavere forbruk enn andre forbrenningsmotorer og utslippene er renset. Det er sånn sett snodig at bypolitikere vil forby ALL dieseltrafikk. Det må vel skyldes mangelfull viten, eller overivrig symbolpolitikk.

  • Arkiv

  • «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    GODE NYHETER

    Til alle som ikke rakk å sikre seg et eksemplar av «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget» før boken var utsolgt!

    Nå kommer boken i ny og større utgave, med mange nye kapitler! Her lar Frank deg gjenoppleve en bilisme som aldri kommer tilbake gjennom
    mer enn 40 biltester og bilopplevelser fra 60-, 70- og 80-tallet!

     

    «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com