Vi så tidligere på noen av de mange hundre oppfinnelser som gjorde bilen til det den ble. Her er litt til.

Bildet øverst: I røk og damp: En dampdiligence på ruten London-Brighton – i avisen The Times, midt på 1870-tallet.

Av Stein Bekkevold

Det sies at N. Otto oppfant bensinmotoren, og at R. Diesel kom litt senere, og at den irskættede mekaniker H. Ford oppfant bilen samtidig med ingeniør Benz. Er det riktig?

Stor risiko

Tja. Sannsynligvis startet alt hos kineserne, som så mye annet. De oppdaget kruttet da de lette etter stoffet som gir evig liv, og fant på å fylle bambusrør med det, antenne det og sende raketter mot fienden – og for å skremme slemme ånder ved nyttår.

Så tenkte en luring at krutt kunne drive noe mer i rør, og så fikk de kanoner. Som skjøt steinkuler.  Kanoner dukket 700 år senere opp i Europa – på 1300-tallet.

To personer får æren av europeisk krutt: Den britiske munken R. Bacon (fransiskaner) på 1200-tallet og den tyske klosterbror B. Schwartz en stund senere. De første kanonene sto på borgskanser før de havnet på skip og vogner. Kruttet var ustabilt og risikoen stor.

Revnet ofte

Så det var altså i Kina at kruttet ble oppfunnet; så dro det langs Silkeveien. Forskere tror dette skjedde da alkymister lette etter eliksiren for evig liv – med salpeter og svovel – som kjapt ble krutt. Med et brak. På 1200-tallet kom kruttet til araberne, og så til Europa. I 1326 startet bystaten Firenze  produksjon av kanoner og kuler, og rundt 1350 var kanoner vanlige. Men svake – de revnet ofte …

Ingeniør Benz´ Patentwagen – en trehjuls kjerre med verdens første bensinmotor med kompresjon av innsugd luft. (Foto: Mercedes-Benz)

Volta

Steget fra å drive noe gjennom et rør – en kanonkule – med gass (fra brennende krutt), var ikke langt. Ta greve og fysiker A. Volta: Etter litt surr ble han i 1774 professor i fysikk ved Det kongelige akademi i Como.

Et år senere forbedret han elektroforen, som utvant statisk elektrisitet. Hans PR for dette gjorde at han ble kreditert oppfinnelsen, selv om en lik maskin ble beskrevet alt i 1762 av svenske Johan Wilcke.

Volta drev også med metangass, og viste at han kunne skyte erter ut av rør ved å antenne hydrogengass med gnist.

Vips: en lekepistol … men ingen forbrenningsmotor, for først kom dampmaskinene, og så kom lysgassen i byene, før Edison laget elektrisk gatebelysning – og noen kom på å drive gassmotorer (med giftig karbonmonoksid og hydrogen!) i lysverk og gi byene elektrisk snarere enn gasslys. En ivrig gassmotoringeniør laget så en firetaktsmotor som ikke gikk på gass, men på nymotens benzin. Maskiningeniør N. Otto. Han med otto-motoren.

Dampekaniker Ford og hans første bil, Quadricycle – sjekk hatten og smilet! (Foto: Ford Museum)

Mange sto bak

Mange bidro til utviklingen. Alt i 1791 laget J. Barber en gassturbin. I 1794 patenterte T. Mead en gassmotor. I 1794 patenterte R. Street en forbrenningsmotor, den første med flytende drivstoff, og bygde en. I 1798 bygde J. Stevens den første forbrenningsmotoren i USA. I 1807 drev de franske ingeniørene N. og C. Niépce (de oppfant også fotografiet) en prototyp som gikk på støveksplosjoner …  den drev en båt på Saône.

Samme år oppfant den sveitsisk/franske ingeniør F. I. de Rivaz en firetakts hydrogen-forbrenningsmotor (!) med elektrisk gnist. I 1808 satte han den på en enkel vogn – verdens første motordrevne bil.

I 1823 patenterte Samuel Brown den første industrimotoren. I 1854 fikk de italienske oppfinnerne E. Barsanti og F. Matteucci et engelsk patent på å «utvinne motorkraft med eksploderende gass». I 1860 laget den belgiske ingeniør J. J. E. Lenoir en gassdrevet forbrenningsmotor.

Diesel

Og så: I 1864 patenterte N. Otto sin atmosfæriske gassmotor – den gikk UTEN kompresjon. To år senere laget han sammen med maskiningeniørene G. Daimler og W. Maybach – og patenterte – en «firetaktsmotor med komprimert innsugd luft.».

I 1879 patenterte så maskiningeniør K. Benz en pålitelig to-takts bensinmotor. Og i 1886 startet samme Benz produksjon av motoriserte kjerrer, der motor og trehjuls chassis var én enhet. I 1892 startet maskiningeniør R. Diesel den første motor med kompresjonstenning. Han kjørte den også på peanøtt-olje …

Der har du det. Men Henry Ford da? Han kom med sin firehjuls Quadricycle i 1896, fire år etter Benz´ trehjuling.

Ganske raskt begynte kjerrene nesten å se ut som biler, her en Caddie fra 1908. Men tak brydde de seg ikke om, det kom senere, med T-Ford … (Foto: Cadillac Files)

Dyre leker

De første bilene var håndbygget og svært dyre. De var mest leketøy for de rike. På 1890-tallet var denne hesteløse vognen noe nytt, ingen hadde tenkt ut hvordan en bil skulle se ut, og fungere. Tidlige bilbyggere var oppfinnere mer enn forretningsfolk, og jobbet med ideer og alt de hadde der og da, det blir mye rart av sånt.

Derfor var lanseringen av firehjulingen Quadricycle i Frankrike på 1880-tallet en viktig nyhet, en vri som ga grunnlag for alle kommende, mer praktiske biler enn de første motoriserte trehjuls kjerrene til Benz et co. Nyheten tok i bruk mye av datidens sykkelteknologi, som eikehjul med gummidekk (den skotske dyrlege J. B. Dunlop), og lot systemet drive bakhjulene.

Ford

Så til den dyktige dampmaskinmekaniker (hos Westinghouse) Henry Ford: Den 4. juni 1896, i et verksted bak huset i Detroit, finpusset han sin spritdrevne motor. Etter to års forsøk klarte han i en alder av 32 år å bygge en komplett bil – mye takket være sin rike og tålmodige kone Clara Bryant.

Suksessen til tassen var starten på Detroit Automobile Co i 1899, fulgt av Henry Ford Co i 1901 og så Ford Motor Co i 1903. Den hjemmelagde tosylinders motoren ga beskjedne 4 hk, og Ford Quadricycle ble drevet med sykkelkjede, med to gir forover – ingen revers. Kjerra ble styrt med rorpinne, hadde ståltrådhjul og en 11 liters tank under setet. Ford testet den 4. juni 1896, og nådde svimlende 32 km/t. Senere ble Henry en av verdens rikeste menn.

Og omtrent slik var starten på det hele, bortsett fra at den første som laget en mer komplett bil med fire hjul og bedre understell nok var maskiningeniør Daimler, noe bl.a. Henry Leland hos Cadillac videreførte noen år senere (1902).

Les også: Jern og stål – og hjernene bak