Firma Northvolt skulle bli en storleverandør av topp moderne litium-ion batterier til europeisk elbilproduksjon. Nå er de konkurs.
Bildet øverst: Bilen er en elektrisk Volvo EX30 – den har kinesiske batterier … (Foto: Volvo)
Av Stein Bekkevold
Northvolt AB var en svensk batteriutvikler og -produsent, spesialisert på litium-ion teknologi for elbil. Det ble startet i 2015 av to tidligere Tesla-ledere, og kom i drift med deres første anlegg i Skellefteå i 2021. De kunngjorde samtidig planer for ytterligere fem andre anlegg i Europa og Nord-Amerika. Allerede da ristet kjøligere folk på hodet over de storslåtte planene.
Det rare er at en haug bankfolk gikk fem på.
Konkurs
Selskapet ba om beskyttelse under kapittel 11 i US Bankruptcy Code i november 2024. Og begjærte seg konkurs 12. mars i år; den største konkursen i moderne svensk industrihistorie.
Northvolt startet som SGF Energy i 2015 ved Peter Carlsson og Paolo Cerruti – han er nå sjef for Northvolt North America. Cerruti jobbet før med forsyningskjede- og driftsplanlegging hos Tesla Motors.
I 2017 skiftet de navn til Northvolt.
I mai 2019 tilbød Den europeiske investeringsbanken et lån på 3,5 milliarder SEK. I juni samme år sa BMW Group, Volkswagen Group, Goldman Sachs og svenske Folksam at de ville investere i selskapet. Totalt ble investeringene USD 1 milliard, poenget var «å utfordre dominansen til Tesla Inc. og asiatiske selskaper som Toyota og Nissan angående elbilbatterier.»
Stormannsgalskap
Northvolt startet bygging av batterifabrikk i Skellefteå for å levere elbilbatterier fra 2021. Det første sto ferdig i desember det året, og leveransene kom i gang i 2022.
I 2019 sa VW og Northvolt at det skulle bygges en ny fabrikk i Salzgitter i Tyskland, den skulle åpne i 2020. De skulle levere batterier på til sammen 16 GWh, og øke til 24 GWh. I mai 2020 sa VW at de ville bygge fabrikken alene og investere 450 millioner.
- juli 2020 ble det kunngjort at Northvolt og BMW hadde signert en avtale på 2 milliarder euro, Northvolt skulle levere batterier fra 2024. Avtalen ble kansellert i juni 2024, fordi Northvolt ikke kunne levere i tide.
I 2019 investerte VW 900 millioner euro i Northvolt, en andel på 20 % – og fikk en plass i styret. Alt da hadde alarmklokkene ringt en stund, hos ingeniører og roligere økonomer. Prosjektet så nå mer ut som et mareritt enn en drøm, og stormannsgalskap var et av mange forslag til forklaring.
EUs beste selskap
- juli 2020 ble et lån på 350 millioner euro gitt Northvolt av den europeiske investeringsbanken – med støtte fra EUs InnovFin-program. Nå skulle de bygge en demo-linje for en ny type batteri. Dette skulle lages fra slutten av 2019.
Som en del av investeringsplanen for Europa fikk Northvolt derfor et lån på 350 millioner dollar for sin «strategiske Skellefteå-fabrikk», fra EIB-fondet. EURACTIV skrev i en artikkel at «Northvolt bygger raskt et rykte som EUs beste selskap for europeiske batterier».
1600 ansatte berørt
Samme dag ble det kunngjort at Northvolt hadde fått et lån på 1,6 milliarder dollar fra et konsortium av kommersielle banker, pensjonsfond og andre finansinstitusjoner.
- august 2023 samlet Northvolt inn 1,2 milliarder dollar til planene om å åpne et batterianlegg i Canada. I desember 2023 viste en hemmelig delårsrapport – avslørt av avisen Dagens Industri – at Northvolt i de første ni månedene av 2023 gikk med et netto tap på 1 milliard US dollar.
I januar 2024 samlet Northvolt inn ytterligere 5 milliarder dollar gjennom grønne utlån. I slutten av september 2024 kunngjorde de omfattende bemanningsreduksjoner. Totalt 1600 ansatte ville bli berørt. Da sa de også at utvidelsen av fabrikken ville bli stoppet. Northvolt Labs-prosjekt i Västerås ble satt på pause, men selskapet ville beholde forskningsresultatene for fortsatt produktutvikling.
Konkursen
- november 2024 søkte Northvolt om konkursbeskyttelse i USA, og sa at de bare hadde 30 millioner dollar i kontanter, nok til å drive en uke og at de hadde 5,8 milliarder dollar i gjeld. Selskapet sikret nå $100 millioner for midlertidig drift.
Selskapets medgründer og administrerende direktør, Peter Carlsson, trakk seg dagen etter, og sa at de trengte minst 1 milliard dollar for å fortsette langsiktig drift.
Investorer begynte å avskrive investeringene, med store tap hos Canada Pension Plan Investment Board (CPPIB) og et på 400 millioner dollar hos Investment Management Corp. i Ontario. 4. desember 2024 kunngjorde Northvolt at de ville selge sin elektriske industribatteridivisjon i et forsøk på å kutte kostnader og krympe virksomheten. De rapporterte også planer om å legge ned avdelingen for energilagringssystemer. 7. januar i år kunngjorde de planer om å fortsette å utvikle battericeller, samtidig som de ville fortsette å søke midler for å avslutte konkursbehandlingen.
Og nå er dette sørgelig overoptimistiske industrieventyret slutt, og alle taperne sitter tilbake med skjegg i postkassene. En trist historie. Det blir interessant å se hvordan oppvasken ender.
- januar i år solgte Northvolt sine gjenværende eierandeler i Hydrovolt, en batteriresirkuleringsavdeling, til Norsk Hydro for 78 millioner kroner. Og dette er egentlig den eneste positive siden av saken.
Teknisk: Li-ion-batteri
En ørliten repetisjon:
Et Li-ion-batteri er et oppladbart batteri som bruker en spesiell metode (reversibel interkalering) for behandling av Li+-ioner til elektronisk ledende faste stoffer for å lagre energi.
Sammenlignet med andre oppladbare har de høyere spesifikk energi, høyere energitetthet, høyere energieffektivitet, lengre sykluslevetid og lengre kalenderlevetid.
Det fant sted en dramatisk forbedring i deres egenskaper etter introduksjonen i 1991; i løpet av 30 år økte volumetrisk energitetthet tre ganger mens kostnadene falt tidoblet.
På slutten av 2024 oversteg den globale etterspørselen 1 terawatt-time /år, mens produksjonskapasiteten var mer enn doblet.
Oppfinnelsen og kommersialiseringen av Li-ion-batterier kan ha hatt en av de største virkningene i menneskets historie, belønnet i 2019 med Nobelprisen i kjemi. Teknikken muliggjorde bærbar forbrukerelektronikk og datamaskiner, mobiltelefoner og elektriske biler.
1970
Stanley Whittingham utviklet interkalasjonselektroder på 1970-tallet, og skapte det første oppladbare litium-ion batteriet, med titan-disulfid-katode og litium-aluminiumanode, men det hadde sikkerhetsproblemer og ble aldri produsert.
John Goodenough lanserte i 1980 litium-koboltoksid som katode. Det første moderne Li-ion-batteriet med karbon-anode i stedet for litiummetall, ble utviklet av Akira Yoshino i 1985, og markedsført av et Sony/Asahi Kasei-team i 1991. De tre oppfinnerne delte Nobelprisen i kjemi 2019.
Brann
Litium-ion-batterier kan utgjøre brann- og eksplosjonsfare på grunn av brennbar elektrolytt. Det er gjort fremskritt i utviklingen av sikrere litium-ion batterier: Lithium-ion faststoff-batterier uten brennbar elektrolytt.
Resirkulerte batterier kan gi giftig avfall, og er en brannfare. Litium og andre mineraler kan skape problemer i gruvedrift, pluss at litium er vannkrevende – og utvinnes ofte i tørre områder. Andre stoffer som brukes i noen Li-ion-kjemier kan potensielt være uønskede, som kobolt. Miljøproblemene har stimulert forskere til å utvikle bedre mineraleffektivitet, og bruke litiumjernfosfat-kjemi eller natrium-ion og jern-luft-batterier.
