Noe av det beste og stiligste du kunne kjøre rundt i rett etter 2. verdenskrig var en Tucker. Bilene var så flotte at «De tre store» så rødt. Og her er bakgrunnen.
Bildet øverst: Tucker 48 alias Torpedo – full av tekniske nyheter – en trussel som Detroits giganter raskt ble kvitt. (Foto: Tucker)
Av Stein Bekkevold
Bilfantast Preston T. Tucker ble født i september 1903 på en peppermyntefarm i Capac, Michigan. Han vokste opp like ved Detroit – i Lincoln Park, og ble tidig fascinert av alt det nye som kom av motorkjerrer og biler. Han lærte å kjøre da han var 11, og sluttet skolen i 1916 for å bli lærling hos Cadillac.
Han jobbet så hos Ford, Studebaker, Chrysler og Pierce-Arrow – og ble mekaniker og testfører. Til slutt gikk han over i salg – etter å ha gått Cass Technical High School.
I løpet av 1930-årene drev han en rekke mislykkede bilselskap. I 1935 slo han seg sammen med ingeniør Harry Miller og bygde ti Indianapolis 500 løpsbiler for Ford. Men ingen kom til mål, så Ford trakk seg.
Så kom 2. verdenskrig, og alle startet krigsinnsats. Fra 1942 til 1946 kom ingen nye modeller i USA.
Etter krigen var folk desperate etter noe nytt. Etter å ha blitt avvist av GM, Ford og Chrysler med sine tekniske nyheter, startet Tucker The Tucker Corporation.
1945-46
Freden i 1945 ga enorme muligheter for små selskaper som utviklet biler raskere enn gigantene i Detroit. Studebaker var først, med en serie i moderne ponton-stil.
Tucker valgte noe annet, og kom med en litt vanlig bil med nye funksjoner og egen stil. Han valgte en flat, vannkjølt aluminiumsekser med bakhjulsdrift og skivebremser, tegnet uavhengig hjuloppheng, lanserte bensininnsprøytning, og satte instrumentene innen rekkevidde, la inn to-punkt sikkerhetsbelter og polstret dashbord.
Alt dette burde ha gjort De tre store urolige men de overså først Tucker og hans ideer. Det gamle jeg-alene-vite syndromet gjorde senere Detroit til industriell ødemark.
Trucker 48
I 1944 var det snaut et år igjen av 2. verdenskrig, og Tucker var i full sving. Han ba designer G. S. Lawson tegne bilen. Lawson jobbet i 18 måneder før modellen kom – og ble i 1946 sjefsstylist, men i desember trakk han seg og A. Tremulis skulle fullføre jobben.
Den steile P. Tucker var vond å bryne seg på. Bilen ble først kalt Torpedo, men navnet ble Tucker ’48. Torpedo minnet litt for mye om krigen …
Mye nytt
Tucker var en pionér: Bakhjulsdrift, frontlys som svingte med forhjulene, en tredje lykt for å øke sikkerheten, sikkerhetsramme og veltebøyle var noe av oppskriften!
Styresnekken satt bak forakselen for å hindre brystskader ved kollisjon, frontruten hadde sikkerhetsglass, og var montert for å løsne i en smell. Parkeringsbremsen ble låst med nøkkel for å hindre tyveri. Dør-toppene gikk litt inn i taket og ga lett inn- og utstigning.
Det var en gjennomtenkt, solid bil – som få kjøpte. Så det gikk som det gikk – De tre store utmanøvrerte en dyktig konkurrent – og laget luksusvarianter de måtte få solgt; Lincoln, Cadillac og flere. Tucker Co ble stengt i 1949.
