Lastebil ja, men løpsbiler? Ja, Pegaso Z-102 var en sportsbil – fra spanske Pegaso – som kupe- og kabriolet, laget fra 1951 til 1958. Med kompressor var den verdens raskeste seriebygde bil – god for 243 km/t.
Av Stein Bekkevold
Pegaso var et etablert selskap kjent for lastebiler og busser, men de bygde også sportsbiler, i syv år. Deres tekniske sjef Wifredo Ricart var tidligere sjefingeniør hos Alfa Romeo, og sto der for Alfa Tipo 512.
Bare tre biler
Prosjekt Pegaso Z-102 startet med to prototyper i 1951 – en kupe og en åpen bil. Begge hadde stålkarosserier som ble for tunge, så de byttet til aluminium. Men hjuloppheng og ramme var fortsatt tunge saker, så bilene ble brutale å kjøre – løpssuksess var så godt som umulig. De var dessuten altfor kostbare, og dette kunne ikke rettferdiggjøre fortsatt produksjon, så Z-102 ble avviklet i 1958. En enklere og billigere versjon, Z-103 med 3,9-, 4,5- og 4,7-liters motorer, ble utviklet og tilbudt for salg, men solgte ikke – så bare tre biler ble bygget.
Carrozzeria Touring
Pegaso bygget som sagt modell Z-102 fra 1951 til 1958, med totalt 84 biler. Av disse var 28 kabriolet, resten var kupéversjoner. 19 ble bygget av Pegasos morselskap Enasa, 11 som Berlinetta.
De fleste Z-102 hadde karosseri fra Carrozzeria Touring (CT). Deres design var basert på Ricarts originale, men justert med bl.a. ny grill, senket oppheng, omplasserte tåkelys og forenkling av visse detaljer for å skape renere profil. Denne karosseristilen er den mest kjente og brukte.
Cupola
Franske Saoutchik bygget 18 biler, 3 var kabrioleter, de hadde også laget en av de første prototypene. Bussbygger Serra laget også en håndfull biler. Enasa bygde en egen versjon kalt Cupola, designet av spanske studenter som fikk i oppgave å skissere fremtidens sportsbil. Noen designsignaler fra disse tegningene ble brukt, og Enasa bygget to Cupola. En av de to ble kjøpt av diktator Rafael Trujillo. Bare én har overlevd, og eies av Louwman-museet.
Spansk bilsaga
Z-102 hadde V8-motor med doble overliggende kamaksler. Denne drev via en 5-trinns ikke-synkronisert girkasse. Bilen gikk i produksjon med en 2,5 liters motor, som i prototypene, men senere modeller fikk en 2,8 liter og en 3,2 liter DOHC 32-ventilers (uten ventilfjærer – desmodromisk system!) V8 på 360 hk, med flere forgassere og/eller kompressor.
Effekten varierte fra 175 hk (130 kW) til 360 hk (268 kW). Basismodellen hadde en toppfart på 192 km/t. Kompressormatet versjon hadde toppfart 243 km/t, og var verdens raskeste produksjonsbil på den tiden. Den skal ha vært hårreisende å kjøre …
En spansk bilsaga altså, som på sett og vis minner om det norske Troll-eventyret, det kan vi jo se på en annen gang …
Bilder: Den hvite (minner litt om norske Toll) er en tidlig prototyp, den mørke er produksjonsversjonen. Men busser og lastebiler var hele tiden det viktige. Bildene er fra Pegasoarkivet.
