På Gjøvik torg i 1950-årene var drosjene digre og amerikanske. Og bensintørste. En hadde seilskip på nesa og het Plymouth og en annen hadde et voldsomt kromglis og het de Soto. Vi gutta glante og kommenterte.

Av Stein Bekkevold

Så hva var denne for noe, den med det snåle navnet? For hvem var de Soto? Er du fjorten år lurer du på alt. Det viste seg at bilen var en Auburn. Det sa gamle Kolbjørnsen, sjåføren – det var da det han het? Dermed: Hernando de Soto var spansk oppdager – og i amerikansk bilverden et ekte dollarglis.

Bilene kom fra DeSoto-avdelingen i Chrysler Corporation fra 1928 til 1961. Mer enn to millioner person- og lastebiler het DeSoto i USA og Canada i de årene. Men aller først oppsto De Soto Motor Car Co i Auburn i Indiana i 1912, startet av fem amerikanske pengekarer. Altså hadde stribukk Kolbjørnsen rett da han sa vogna var en Auburn.

1886

De Soto var datterselskap av Zimmerman Manufacturing Co i Auburn. De startet i 1886 med hestevogner, akkurat som ørten andre bilbyggere. Biler startet de med i 1908 – lette lastebiler med høye hjul – Highwheelers, men det ble vanlige biler og lastebiler da de ble kjøpt opp av Auburn Automobile Co.

En 1910 Zimmerman Z-35 gikk da for 650 til 1500 dollar – innpå 700 000 kr i dagens mynt! Og de Soto Co ble startet med 20 000 amerikanske dollar (636 296 dollar nå) og lagde to modeller; de Soto Six var en omdøpt versjon av Zimmerman, og kostet mye mer enn bilen den var basert på – navnet kostet da også … Men: Bilen hadde elektriske lys og trykkluftstarter.

I 1914 fikk De Soto Six selskap av en tosylindret, to-seters motorsykkel til 385 USD – 12 086 USD nå.

1928

Det mer moderne DeSoto-merket ble relansert av Walter Chrysler i 1928 for å konkurrere med Pontiac, Studebaker, Hudson og Willys, alle i mellomprisklassen. Den kom i 1929 som en rimelig versjon av en standard Chrysler – Dodge var rangert over DeSoto – og Plymouth var inngangsprodukt i Chrysler-hierarkiet, alt fra 1928. Og så kom børskrasjet.

Merket fikk altså – av en eller annen grunn – navn etter oppdageren Hernando de Soto, som ledet den første europeiske ekspedisjonen inn i urfolkland i dagens Florida, Georgia, Alabama og Mississippi. Mannen var den første europeer som beviselig krysset den digre Mississippi-elven. DeSoto-logoen inneholdt et stilisert bilde av fyren.

Firedome

Etter 2. verdenskrig ble de amerikanske bilfabrikkene igjen omstilt, nå fra fly, jeeper og tanks tilbake til modellene fra 1939. Sakte kom så nye design, de fleste sjokkerende like – det var mest grillen som skilte. Helt til 1952 het DeSoto-biene Deluxe og Custom. I 1952 la de til Firedome – med en nymotens V-8 Hemi-motor – halvkule-formet forbrenningsrom, en skikkelig nyhet – hissig utviklet av motor- og løpsentusiaster i konsernet.

I 1953 droppet Chrysler navnene Deluxe og Custom og kalte de sekssylindrede for Powermaster, mens V-8-erne fortsatt het Firedome. Lenge het de mest populære Firesweep, Firedome og Fireflite. Adventurer kom i 1956 som motorsterk hardtop a la Chrysler 300, og ble fullseriemodell i 1960.

Sagaen endte

Og så gikk det mot slutten, det ble for kronglete å drive med fem, seks eller sju nær identiske merker under samme Chryslerhatt. Den økonomiske nedgangen i 1958 hadde skutt ned salget av mellompris-merker så DeSotos omsetning ble brått 60 % lavere enn året før, det ble det verste året siden 1938.

Og Ford hadde lansert konkurrenter, med nyheten Edsel. Nedgangen fortsatte i 1959 og 1960 (ned 40 % fra de allerede lave tallene for 1959), og snart ble DeSoto avviklet.

Enda en gammel saga endte. Men Kolbjørnsen kjørte sin de Soto en god stund, og nye gutter sto og glante – selv ble vi etter hvert russ og greier …

Det første bildet viser en gammel High Wheeler og den mer moderne er en ca 1950-modell, nesa er lik den på Kolbjørnsens gamle drosje men hans utgave var kanskje stiligere foran – altså et ekte dollarglis. Fotos fra de Soto/Chrysler Archives.