Den globale energiomstillingen vil endre drivstofflandskapet, og øke interessen for andre brensler. Metanol-til-hydrogen for brenselceller er en mulighet.

Bildet øverst: Snart kan du tanke metanol/hydrogen på bensinstasjoner med moderne metanolcelle (i bakgrunnen) og kjøre nesten uten miljøbelastning. (Foto: Shell)

Av Stein Bekkevold

Hydrogen H₂ er interessant som miljørent, alternativt drivstoff fordi det – brukt i en brenselcelle – bare gir rent vann pluss elektrisitet. Men det er utfordringer med produksjon, håndtering og forbruk, med dagens metoder. Det er også dyrt å utvinne hydrogen fra fornybare kilder – som innfanget avfallsgass (CO₂). Og hydrogen krever investering i lagring og transport.

Tre-sprit

Derfor kan verdens enkleste alkohol – hydrogenrik metanol CH₃OH – i større grad bli energibærer, metanol inneholder mye hydrogen H. Som væske er metanol grei å håndtere, lagre og transportere i dagens infrastruktur – og det er alt nå stor global handel med stoffet.

Metanol-reformere kan utvinne hydrogen på forespørsel på bensinstasjonen – null problemer og kostnader med logistikk.

Stoffet kan produseres rett fra lavkarbon, og kan gi karbonnøytralt H_2. Brenselceller drevet med hydrogen gir ren og effektiv elektrisitet for biler, lastebiler, busser, skip, mobiltelefontårn, hjem og bedrifter.

Bildet viser det som skjer i en brenselcelle, der hydrogen kommer inn fra venstre, slipper løs elektroner mot luft fra høyre, og sender ut rent vann H₂O. (Illustrasjon fra Science)

Omforming

Metanol kan greit omformes ved en drivstoffstasjon og gi H₂ til

brenselcellebiler. Opplegget kan også stå i stasjonære kraftenheter som mater brenselceller i mobiltelefontårn, på byggeplasser eller signalbøyer utaskjærs.

Metanol brenselceller kan tankes like raskt som dagens bensin- eller dieselkjøretøy, og kan utvide rekkevidden til et elektrisk driftsbatteri fra dagens 200-400 km til godt over 1000 km. Siden metanol kan utvinnes fra vanlige og fornybare råvarer, er stoffet kanskje den rimeligste, mest bærekraftige og greieste hydrogenbærer vi har.

Og: Nye katalysatorer gir enda bedre metanol. De er av gallium og nikkel, ulik eldre teknikker. Vi har i 60 år brukt kobber, sink og aluminium. Disse er stadig fornyet, men krever ekstra høyt arbeids-trykk. Forskere ønsket seg lavere trykk, da krever prosessen mindre energi.

Det vil alltid koste energi å gjøre om CO₂ til metanol, i våre dager kan kraften komme fra vindmøller eller solceller. Da kan produksjonen også tilby smart lagring av klimavennlig energi – i tillegg til å drive elbiler – som altså slipper ut drikkevann ….

Det er da flott?

Les også: Lys i høstmørket