Etter å ha ha jobbet som biljournalist i nærmere 60 år, har jeg testet et stort antall biler i inn- og utland. Noen biler husker jeg bedre enn andre, og jeg deler gjerne minner med Bilstoffs lesere. Denne gang handler det om en bil jeg husker med spesiell glede: Alfa Romeo GTV 6. Jeg synes uttrykket «konsekvent kjøreglede» er en treffende oppsummering av mine minner om bilen!

Av Frank Williksen

Alle som er interessert i bil utover det å forflytte seg fra et sted til et annet, har et forhold til Alfa Romeo. Dette italienske feinschmecker-merket har et høyst fortjent ry for kjøreegenskaper fra øverste hylle. Og dermed også ditto kjøreglede.

Dessverre har ikke alltid kvaliteten holdt helt samme nivå, og resultatet er at antall kjøpere aldri har blitt høyt nok til å sette Alfa Romeo på kartet som en bunnsolid bilprodusent. Snarere er det slik at fabrikken i perioder har vært svært kortpustet finansielt.

Siden 1986 har Alfa Romeo vært eid av Fiat, og i dag er Alfa Fiats eksklusive og sportslige alibi. Vi snakker fortsatt om en bitte liten bilprodusent, som her i landet er nesten usynlig – med en markedsandel hittil i år på 0,01 prosent. Ved utgangen av april var det registrert 4 – fire – nye Alfa Romeo i Norge i 2025.

Selv om beinplassen bak kunne være diskutabel, satt fire personer bra i denne bilen.

Skarp i bilsport også

Sportslighet har vært et viktig kjennetegn gjennom det meste av merkets historie, med tallrike triumfer i bilsport.

Med all respekt for fine modeller som Giulia, Giulietta og Stelvio, spørs det om Alfa noen gang har lansert en standard serieprodusert modell som i større grad har fått entusiastene til å slikke seg om munnen enn nettopp Alfa Romeo GTV6, da den braste inn på markedet helt på begynnelsen av 1980-tallet.

En utrolig herlig bil, proppfull av sportslig DNA!

Hvor bra den faktisk var, viste seg raskt gjennom en serie triumfer i bilsport – både i European Touring Car Championship i konkurranse med Audi, BMW og Jaguar, og også i rally.

Heldigvis var det lukket område

Disse egenskapene var det vi fikk nyte en snipp av gleden ved også ved kjøring på vanlig vei. Mye av hemmeligheten bak bilens unike veiegenskaper var å finne i transaksel-løsningen med girkassen plassert ved bakakselen. Dette ga en veldig nær 50/50 vektfordeling, og grep deretter!

Med bakhjulsdriften og den sterke og raske 2,5 liters sekseren under panseret ble Alfa Romeo GTV6 en fantastisk morsom bil å kjøre. En utfordring var likevel at det var fort gjort å overvurdere både bil og egne egenskaper. Det satt så godt at man nesten ikke trodde den kunne slippe – før grepet sa takk for seg på alle fire hjul. At den opplevelsen kom på lukket og trygt område, er jeg glad for den dag i dag…

All ære til Giugiaro

GTV6 var noe helt spesielt. Det startet når man satte seg inn til en aroma av bensin, edelt treverk og den spesielle Alfa-duften. Fortsettelsen ble sterkere preget av lydinntrykk – en herlig sekser-brumming, et girskift som slett ikke alltid var lydløst, spesielt ikke på vei ned fra 3. til 2. Og en motorlyd som rundt 5.000 omdreininger var en reinspikka fonetisk leveranse av endorfiner!

Som sagt: Kjøreglede svært få kunne måle seg med, og neppe noen andre i nærheten av samme prisklasse. At den i tillegg hadde en design det skulle godt gjøres å la være å snu seg etter, var bare en ekstra bonus. Æren for det hadde den fenomenale designeren Giorgetto Giugiaro.

Hans merittliste er særdeles lang, og omfatter tallrike modeller for mange bilprodusenter, ikke minst i den mer eksklusive delen av markedet – som Audi, BMW, Bugatti, De Tomaso, DeLorean, Ferrari, Lancia. Iso, Lamborghini, Lexus, Lotus og Maserati. Men han har også rukket mye på den mer folkelige siden; for Fiat, for Hyundai, Renault, Saab, Seat, Simca og Volkswagen.

Lav vekt – og «utrolig sprek»

Hvor sprek var den så, denne modellen som begeistret bilentusiaster over alt hvor den viste seg?

Tja, om vi legger dagens mål for ytelser på det så blir det ikke rare greiene. V6-motoren på 2,5 liter leverte på sitt beste 160 hk. Det holdt til en toppfart på 212 km/t. Akselerasjon 0-100 gikk på ca. 8 sekunder, omtrent det samme som siste generasjon Toyota Rav4 Hybrid. Det høres dermed ikke overvettes imponerende, men helt på begynnelsen av 1980-tallet, for rundt 45 år siden, var dette et imponerende tall fra en bil som da også ble ansett for å være «utrolig sprek»!

Bak dette rattet våknet smilet fort!

Kjørte rundt det meste…

Tidlig 1980-tall var prehistorisk tid hva sikkerhetssystemer angår. Dermed veide også bilene vesentlig mindre enn hva tilfellet er i dag. For GTV6 betydde det en tomvekt på 1.210 kg, og dermed et hyggelig forhold vekt/effekt. En tilsvarende modell i dag vil jeg tro ville veie rundt 400 – 500 kg mer enn Alfaen, noe som alene ville kreve en atskillig høyere effekt for å oppnå tilsvarende ytelser.

Men den gangen, ja, da kjørte GTV6 i vide sirkler rundt det meste som var på markedet av serieproduserte biler. Med en hånd på ryggen…

Hvordan det sto til med bensinforbruket? Ikke så veldig bra. Om jeg ikke husker helt feil, så krevde den Super (98 oktan), og ifølge fabrikken var forbruket ved bykjøring 1,48 l/mil, på landevei 0,77 og ved blandet kjøring 0,99 l/mil.

Takk for turen!

Menigheten ble aldri stor nok

Om du skulle tro at Alfa GTV6 var en stor bil, så stemmer ikke det. Denne 2-dørs kupéen hadde riktig nok et baksete som ga brukbar plass til i alle fall to personer, og et bagasjerom som var stort nok til weekend-bagasjen, men stor var den ikke. Bilen sto på et forkortet Alfetta-chassis med akselavstand 2.400 mm. Lengden var 4.260 mm, bredden 1.664 mm og høyden 1.330 mm.

Det har vært mange forsøk fra Alfa Romeos side på å få et gjennombrudd i markedet, noen av dem har også blitt kåret til Årets Bil, uten at det har hjulpet stort. Merket har vært nærmere sammenbrudd enn gjennombrudd.

Menigheten av Alfa-elskere, som jeg også selv beveger meg i utkanten av, har rett og slett aldri blitt stor nok.

Og jeg har vært der, jeg også. Da Alfa Romeo 166 dukket opp som etterfølger etter 164, var jeg blant de første som kjøpte bilen, en vakkert rød 2,5 V6 med 190 hk.

Men det blir en annen historie…

(Artikkelen har først vært publisert på Broom.no)

Les også: Peugeot 505 Turbo Injection: «A door is open» – eller den gangen blokka sprakk