Singer var en gammel engelsk bilfabrikk – også den ble slukt av de ivrige brødrene Rootes. De laget biler som rustet, men noen så ganske bra ut. En slik var Gazelle, en miks av Hillman og Sunbeam. De laget hele syv generasjoner av den …
Av Stein Bekkevold
Gazelle var den første Singer etter at Rootes Group overtok det eldgamle selskapet i 1956; Singer Motors Ltd var opprinnelig en sykkelprodusent – Singer & Co – startet av George Singer i 1874 i Coventry. Fra 1901 laget de også biler og nyttekjøretøy.
Gazelle var en spesialversjon av Hillman Minx, men ulik denne fordi den fikk beholde Singers firesylinders motor med overliggende kamaksel.
Utenpå var hovedforskjellen en nytegnet frontrute og en tradisjonell Singer-grill. Den nye bilen ble vist sent i september 1956 – da vi gikk på gymnaset, og biler var rasjonert i Norge.
Karosseriet mellom 1956 og 1967 var kjent som «Audax» – med tunge innspill fra amerikansk Loewy-design, populær på grunn av flere ikoniske Studebakere.
Gazelle kom som sedan og kabriolet; den siste var temmelig skranglete og lealaus. Gazelle Serie II, fra høsten 1957, kom også som stasjonsvogn – den kunne du få med overdrive og større tank. For en lykke!
NY NESE
Til Serie II ble fronten endret, og fikk horisontale kromspiler pluss sidelys og blinkers på hver side av den ovale midten. Fjæringen var uavhengig foran med skrufjærer, bak var en «aktiv aksel» hengt i elliptiske bladfjærer. Styringen var snekke- og mutter.
Bilen hadde sofa foran, men enkeltseter kunne bestilles. På grunn av benkesetet satt spaken for håndbrems mellom setet og døren. Alle sidevinduer kunne senkes. For å kompensere for tapt karosseristivhet pga manglende tak i den åpne versjonen hadde den ekstra tverrstivning under kupeen.
En bil med overdrive ble testet av The Motor i 1957. Den nådde 125,5 km/t, og gikk fra 0 til 97 km/t på 24,8 sekunder. Hårreisende … Forbruk 8,4 l/100 km. Testbilen kostet £ 1016 inkludert avgifter på £332 – du må gange med 20 som var kursen da … Prisen gjaldt versjon med overdrive, varmeapparat (!) og radio.
NY MOTOR
Gazelle II ble omdøpt til IIA i 1958. Den nye motoren var kraftigere og utviklet hele 56 hk mot 49 hk tidligere. I september 1958 fikk Gazelle, nå kalt III, bedre seter, foran med nedfellbart midtarmlene. Flott tofarget lakk slo an.
IIIA kom i september 1959, med halefinner og større frontrute. Motoren fikk dobbel Solex som erstattet den enkle, dette skilte den fra Minx, og effekten økte til 60 hk. Modeller for UK fikk girspak i gulvet, og i tillegg til overdrive kunne du satse hardt på Smiths Easidrive automatkasse. Autocar Magazine kjørte bruktbiltest nr. 214 på en Singer Gazelle III den 2. januar 1961.
Støpejern
I gamle dager hadde mange biler fortsatt motorblokk av støpejern. I dag er jo alt laget av trykkstøpt spesialaluminium. Også topplokket. Gamle motorblokker ble nesten alltid laget av grått støpejern. Dette er jern med ganske mye karbon (jern med litt karbon er stål – med mer karbon blir det støpejern) og kanskje litt annet.
I grått støpejern er karbonet utskilt som grafitt. Det blir sånn fordi jern og karbon har ulike måter å størkne på – som metastabilt Fe-Fe3C eller stabilt Fe-C. Ved å trikse med dette kan de lage akkurat det støpejernet de vil ha, hardt eller seigt. Grått støpejern har ulike varianter etter grafittens type. De to viktigste er flak-grafitt, dvs grått støpejern, og kulegrafitt eller seigjern.
Egenskapene er ulike populære – bl.a. har flakgrafitt høy varmelednings- og dempningsevne, og passet svært godt til motorblokker. Kulegrafitt på sin side har høy motstand mot plastisk deformasjon. Vi kan skille mellom disse ved at grått støpejern kan knuses med slegge, seigjern knekker sleggeskaftet ….
Null til hundre
Sammenlignet med Gazelle IIIb, som ble testet 17. mars 1961, gikk den 0–160 km/t på 19,9 sekunder. Hele 4 sekunder fortere. IIIB kom i september 1960, nå med enkeltforgasser med lavere forbruk og forenklet service «for avsidesliggende områder».
IIIB fikk også en ny bakaksel med hypoidkonisk gir som erstattet det spiralkoniske. IIIC kom i juli 1961 med enda større motor på 1592 cc – hele 53 hk. Dreiemoment var fortsatt ikke etterspurt.
Åpen versjon ble avviklet i februar 1962, og stasjonsvognen gikk ut i mars 1962. Og så var det vel nesten slutt … midtveis i 1970 opphørte Rootes Motors Ltd.
(Hovedkilde: Horrobin and Culshaw: Complete Catalogue of British Cars)
Foto av Gazelle 1965 er ved J Crawshaw/Flickr wikipedia
