Nå ser vi på noen av de andre navnene bak bilmerkene. Vi så sist på Chrysler, Dodge, Citroen, Renault, Chevrolet og Rolls Royce. Hva med Morris, Austin, Porsche, Bentley, Ford; hvem var de? Hvorfor ble det akkurat disse bilnavnene?

Bildet øverst:Her ser du Aston Martins nyeste vidunder: DBS Superleggera. (Foto: AML)

Av Stein Bekkevold

Ta Morris først, et erkeengelsk bilnavn som var godt kjent i åtti år: WRM Motors Ltd startet i 1912 da sykkelprodusent William R Morris gikk over til salg, utleie og reparasjon av nymotens automobiler – og så til produksjon.

Han planla en lett, rimelig bil helt bygget av innkjøpte komponenter. Slik klarte han å ta mye av markedet uten å sprenge budsjettet. Fabrikken åpnet i 1913 i det nedlagte Military College i Cowley, Oxford. Her bygget han den første Morris, en 2-seters Oxford “Bullnose”. Og delene kom altså utenfra, hundre år før dette ble normen i bransjen. Dagens bil har jo bare enkelte karosserilinjer og emblemet som sitt eget, mens resten kommer fra andre.

Morris fortsatte utviklingen og laget en kupévariant og en varebil på det lille Bullnose-understellet – med den svake enliteren fra White & Poppe. Senere kom en fireseter med 1,5 liters Continentalmotor fra USA.

Og så gikk det slag i slag, og så kom varemerket Morris Garage (MG) – med verdens første toseters sportsvogn – på langt Bullnose chassis, men det er en annen saga.

Herbert Austin himself i den elskede Number Seven, en mini-bil som ble bygget i hopetall, også på lisens i Frankrike – der het den Rosengart … (Foto: Austin Co)

Herbert Austin

var en annen engelsk guru; han startet ikke med sykler, men med sauesakser – sammen med Frederick Wolseley, enda et kjent bil-navn. Dette hadde de lært i Australia.

Tilbake i England så de selvkjørende vogner, og slengte seg på karusellen. De var på jakt etter noe å supplere saksene med, samtidig som Austin ble interessert i biler. Han var teknisk kyndig, og bygde snart to trehjulinger.

En ble godtatt av Wolseley Sheep Shearing Machine Co og lagt ut for salg i 1900, men Wolseleys styre så ingen fremtid i biler. Ingen vet hvor mange ganger trangsynte gubber i diverse styrer har sabotert firmaers lysende utsikter …

Kronglete utvikling

I 1901 kjøpte konsernet Vickers – som ble startet som stålverk i Sheffield i 1828 – Wolseleys bilselskap, og skapte Wolseley Tool & Motor Co i Birmingham.

Austin fortsatte i sauesaks-selskapet og var styreleder til 1933. I 1905 forlot han Wolseley for igjen å bli bilbygger; han tok med seg noen ansatte og ble upopulær. Broren Harry ble med, de hadde jobbet sammen hos Wolseley.

Austin samlet inn 37 000 pund, og lette etter noe som kunne bli Austin Motor Co. Han fant et gammelt trykkeri utenfor Birmingham og satte i gang. Austinfabrikken ved Longbridge skulle bli en av de største i verden. De laget 17 ulike modeller alt før 1908, og var en av verdens større bilbyggere i mange årtier.

Austin Seven ble raskt verdenskjent, tett fulgt av Ford T.

Med sin råsterke Blower ble W O Bentley verdensberømt som racerbilbygger; slike modeller gjorde livet utrygt for vinglende syklister langs Englands smale veier på 1930-tallet. (Foto: Bentley Motor Co)

Bentley

Videre i England; hvem sto bak luksusbilen Bentley? Selvsagt herr Bentley. Walter Owen B (1888 – 1971) var bilmekaniker og -utvikler. Han ville bare kalles WO.

WO ble kjent for egne, kjappe biler med store motorer, de vant nesten alle løp. Motorene var svært godt bygd, velsmurte og stillegående med enorm literytelse for sin tid – så Bentleybilene ble snart kalt The Silent Sports Car.

Unge, rike og fartsglade av begge kjønn elsket dem, og kjærligheten ble ikke mindre da sensasjonen The Bentley Blower kom, med en enorm motor forsynt med en like enorm kompressor i fronten. Og et voldsomt dreiemoment.

Selskapet ble (selvsagt) rammet av børskrasjet i 1929 og ble i 1931 overtatt av Rolls Royce – som hadde overlevd på fine flymotorer.

WO fortsatte i selskapet til 1935. Da gikk han i tur og orden over til Lagonda, Aston Martinog Hawker Siddeley. Han ble godt kjent for sine avanserte flymotorer.

Fra 1931 til 2003 var Bentleys modeller nære slektninger av Rolls Royce (RR). De ble bygget på samme fabrikk, ofte med samme motor, understell og karosseri – men ulik grill. Fra 2003 bygges RR av BMW i en ny fabrikk, mens Bentley fortsatt bygges i RR-fabrikken i Crewe – og er fra 1998 eid av VW. Dette er internasjonalisering.

Pluss at det viser at tyskere og andre utenfra er flinkere til å drive modere bilbusiness i UK – det er jo indiske Tata som driver mye av den andre bilbyggingen der – som Land Rover og Jaguar …

Flere sportsbiler

Og for moro skyld: Aston Martin Lagonda – en verdenskjent, britisk produsent av luksuriøse GT- og sportsbiler. Forgjengeren ble startet i 1913 av L Martin og R Bamford.

L Martin forhandlet egentlig Austin Singer, trimmet dem og vant løp i Aston Hills, derav navnet.

Selskapet ble overtatt i 1947 av traktorguru David Brown, og svingte seg opp med dyre GT-biler på 1950- og 1960-tallet. Det tok av i 1964 med filmen Goldfinger, der James Bond farer Europa rundt i en DB5. Merket har 160 forhandlere i 53 land, og er globalt; de har forøvrig overlevd hele sju forsøk på konkurs!

Hovedkvarter og fabrikk ligger nå i Gaydon, rett ved Jaguar Land Rover. Det gamle 3,6 mål store anlegget i Newport Pagnell huser deres klassiske avdeling, med veteranbiler, salg, service, reservedeler og restaurering. De snakker om å bygge elektriske GT-vogner fra 2025.

Og: Lurte noen på hva Lagonda er for noe? Amerikaneren (!) W Gunn var operasanger, og ble engelsk statsborger i 1891. Han begynte med racerbåter og motorsykler i Staines ved London. Senere ble det GT-vogner, inspirert av W O Bentley. Og så tok Aston Martin over.

Navnet Lagonda tok Gunn fra et indianerområde (shawnee) ved Springfield i Ohio, der han ble født i 1859. Verden er underlig.

Senere må vi se nærmere på iderike ildsjeler som Ford, Porsche, Bugatti, Honda og Toyoda, japaneren med vevstolene …

Les også: Navnet bak bilen – Chevrolet, Peugeot, Daimler – hvem var de?