Miljøvernere ivrer for at forbrenningsmotorer må drives fossilfritt, med biodrivstoff. Og det hadde sikkert vært flott. Men dette er en medalje med flere baksider.
Bildet øverst: Det hjelper lite å lage biodrivstoff av sukkerrør om høstingen skjer med utslipp av klimagass … (Foto: Sugar Cane Coop Florida)
Av Stein Bekkevold
Biodrivstoff lages av biomasse – plante- eller algemateriale, eller dyreavfall. Siden dette er fornybart sees biodrivstoff som god energi, i motsetning til fossile saker som bensin/diesel, tungolje, kull og naturgass.
Poeng: Av alle disse er naturgass den «snilleste» fordi den inneholder minst karbon, formelen (for metan) er CH4 og der er det altså mye mer hydrogen H enn karbon C.
Gammelt nytt
Biodrivstoff blir kalt et kostnadseffektivt og miljøvennlig alternativ til petroleum og andre fossile brensler, spesielt med stigende priser og økt bekymring for global oppvarming.
Men seriøse kritikere tviler på å øke mengden biodrivstoff, på grunn av økonomiske og miljømessige kostnader i raffineringen – og bruken av dyrkbar matjord.
Biodrivstoff er forresten gammelt nytt: Vi har jo lenge brukt drivstoff som tørr ved, som brennes og gir varme. Og som koker vann som driver anlegg som produserer strøm. Mange kraftanlegg brenner nå også gress, flis og annen biomasse.
Flytende biodrivstoff
er smart fordi vi allerede har infrastrukturen, spesielt for transportarbeid. Det meste av flytende biodrivstoff i dag er etylalkohol (sprit) fra gjæret stivelse eller sukker. Brasil og USA er ledende.
I USA kommer spriten ofte fra mais, blandet med bensin til “gasohol”, med 10 prosent sprit. I Brasil lages den av sukkerrør, de bruker oftest 100 prosent ren etanol, eller bensin med 85 prosent sprit. Det ikke fullt så miljøvennlige er at de bruker dyrket jord/matvarer for å lage drivstoff.
Dette anlegget skal kunne lage biodrivstoff av planterester, men spørsmålet er om det gir noen netto miljøgevinst. (Foto: Petrobras)
Biodiesel
I motsetning til etanoldrivstoff hentes andre generasjons cellulose-etanol fra lavverdig biomasse med mye cellulose – som flis, avlingsrester og annet planteavfall.
Cellulosebasert etanol lages også av avfall fra sukkerbearbeiding, eller fra mindreverdig gress dyrket på skrint land. Fordi avkastningen da er mye lavere enn ved første generasjons biodrivstoff, blir slik sprit brukt som bensintilsetning.
Det nest vanligste flytende er biodiesel, fra oljeplanter som soyabønner eller oljepalmer, fra raps og fra andre kilder som brukt frityrolje og lignende. Biodiesel er mye brukt i Europa, og blandes ofte med petroleumsdiesel.
Tredje generasjon
Bruk av alger og cyano-bakterier til tredje generasjons biodiesel er lovende, men økonomisk krevende. Noen alger inneholder hele 40 vektprosent lipider, disse kan bli biodiesel eller syntetisk petroleum. Analyser sier at alger og cyanobakterier kan gi 10 til 100 ganger mer drivstoff per km2 enn 2. generasjons biodrivstoff.
Andre startstoff er metangass og biogass – fra nedbrytning av biomasse uten oksygen – pluss metanol, butanol og dimetyleter – dette er under utvikling.
Oppveier miljøfordelene
Når vi gransker de sosiale og økonomiske fordelene med slike drivstoff, må energien for å lage dem inn i bildet. Det å dyrke mais til etanol bruker nå fossilt brensel i jordbruksutstyr, i gjødselproduksjon, i maistransport og i etanoldestillasjon. Så der gir etanol fra mais liten energi-gevinst; gevinsten med sukkerrør er større, og den er enda større med celluloseetanol eller algebiodiesel.
Biodrivstoff gir isolert sett miljømessige fordeler, men alt etter hvordan de produseres kan de også være miljøskadelige. Som fornybar energikilde gir plantebasert biodrivstoff faktisk et ganske lite nettobidrag til global oppvarming og klimaendringer; karbondioksidet fra forbrenning av det er bare resirkulert ettersom ferske (ikke fossile) planter er i fotosyntesen.Slike drivstoff er karbonnøytrale.
Men i praksis er det reell fare for at industriell produksjon gir utslipp som oppveier miljøfordelene. Utslippene er jo karbondioksid og annet fra fossilt brensel under produksjonsprosessen – pluss gassutslipp fra jordsmonn som har fått nitrogengjødsel. For å dyrke det som skulle bli biodrivstoff.
Det er neimen ikke lett å redde verden …
