60 år som bileier, og nesten like mange som biljournalist – klart slikt skaper minner! Nå vil jeg dele noen av dem med leserne av bilstoff.no. Noen biler husker jeg bedre enn andre. Denne gangen handler det om BMWs legendariske M1, bilen som innledet M-eventyret mot slutten av 1970-årene.

Av Frank Williksen

BMW har en lang og imponerende historie som leverandør av motorsterke og raske biler med fremragende kjøreegenskaper. Dette var et passende bakteppe da vi ble invitert med til München for å oppleve den nye BMW M1 på slutten av 1970-tallet – jeg mener det må ha vært i 1979.

Her vi fikk virkelig oppleve at fabrikken tok et nytt kvantesprang på området – fantastiske BMW M1 skilte seg virkelig ut i mengden, forutsatt at man fikk øye på den; ekstremt lav som den var.

For oss som nå fikk se og prøvekjøre denne utrolige bilen var dette noe helt nytt, og det nærmeste de aller fleste av oss hadde vært en så vaskeekte sportsbil i gateversjon.

BMW M1  vakte enorm oppsikt da bilen kom like før 1980. (Foto: BMW)

Toppfart: 262 km/t

Bare kreftene – hele 277 hk fra en midtmontert rekkesekser på knappe 3,5 liter – ga store forventninger før man ålte seg ned bak rattet i den bare 1,14 meter høye bilen.

Forventningene ble ikke skuffet. BMW oppga 262 km/t som toppfart, og det kan bekreftes at de i hvert fall ikke overdrev! Akselerasjon fra 0 til 100 km/t på spenstige 5,6 sekunder var også hinsides noe jeg hadde opplevd før – og det gjorde inntrykk deretter!

Med disse ytelsene var da også bilen fra første dag den raskeste sportskupéen i sitt slag bygget i Tyskland.

I dag: Familiebiler med samme ytelser

Så har det gått litt tid, drøyt 40 år, for å være nøyaktig – og i dag finnes det familiebiler som har tilsvarende, eller langt høyere effekt, og ytelser som overgår hva M1 presterte den gang. BMW er selv et godt eksempel på dette, men også mer folkelige merker nærmer seg ytelsesnivået, både i sedan- og SUV-utgaver – spesielt med elbilenes voldsomme inntog.

Om vi holder oss til det fossile, så har en modell som Volvo V60 CC T8 over 100 hk mer enn hva M1 kunne skryte av, og slår sportscoupeen fra 1979 med rundt sekundet fra 0 til 100! Og dette er en stasjonsvogn med masse plass, søkklastet med utstyr og med flotte veiegenskaper.

Interiøret var enkelt – nesten litt spartansk – sammenlignet med bilens design forøvrig. (Foto: BMW) 

Knallhard markkryper

Samtidig er det naturligvis også et lite poeng at BMW oppga et gjennomsnittlig bensinforbruk for M1 på 2,1 liter pr. mil, så en bensintank som slukte 113 liter var desidert på sin plass. For å trekke linjene til 2019-Volvoen igjen, så snakker vi der om et forbruk ved blandet kjøring på rundt 0,8 l/mil. Noe har skjedd!

Den nye toseteren fra BMW i 1979 var en relativt stor bil, 4,36 m lang og 1,83 m bred. Akselavstanden var 2,56 m, og egenvekten var 1.300 kg kjøreklar. Kjøreegenskapene var av aller ypperste klasse, her snakket vi virkelig om en knallhard markkryper i ordets rette betydning! Men så var også bilen eslet for motorsport, der den satte sterke spor etter seg gjennom flere sesonger.

Tre raske dager!

I løpet av et kort pressearrangement var det begrenset hvor mye kjøretid hver av oss rakk å få, men det holdt absolutt til svært imponerende førsteinntrykk av en fenomenal bil.

For å utdype bekjentskapet noe mer, reiste kompis og kollega Arne Bru (som dessverre ikke lenger er blant oss) og jeg til München et års tid senere, og hentet en M1 som vi kunne hygge oss med på autobahn i samfulle tre dager. Det ble tre raske dager, bokstavelig talt. Her gjaldt det å utnytte tiden mest mulig effektivt – les: kjøre bil fra morgen til kveld.

Så du dette i bakspeilet, var det like greit å vike til side… (Foto: BMW)

 

Masse adrenalin

Den gangen var det fri fart på langt større deler av autobahn-nettet enn tilfellet er i dag. Samtidig var trafikken mye mer sparsom, og til sammen ga dette atskillig handlingsrom for bilgale motorjournalister med testosteron helt opp til øregangene!

Det ble veldig mange mil i løpet av disse dagene, rundt omkring i Sør-Tyskland, med München som base. Toppfart over 260 km/t fikk vi testet ut gang på gang, begge to.

Det ble frigjort mye adrenalin disse dagene!

Og litt spennende var det jo også, mest når Arne la albuene på rattet og stappet den evindelige pipa – mens det sto 250 km/t på speedometeret.

Om jeg var redd da?

Nei, jeg hadde heldigvis kjent Arne lenge!

Her snakker vi adelsmerke! (Foto: BMW)

Bare å gi på!

Våre erfaringer med bilen i Bayern delte vi selvsagt også med Vi Menns lesere, og vårt «vedtak» var enstemmig: Dette må være årets drømmebil, slo vi fast.

Etter å ha ruslet majestetisk gjennom deler av München, åpnet Autobahn seg foran oss; med tre filer i hver retning og relativt glissen «før-Muren-falt-trafikk».

Slik opplevde vi det: «Det er bare å gi på. Det kjennes som om vi får et skikkelig spark i ryggen. Vi må glemme speedometeret i oppstartingsfasen. Det er nesten en vits å snakke om tiden den bruker fra 0 til 100 km/t. Det virker som et par sekunder, men vi vet at den bruker 5,6 sekunder.

Det begynner å gå fort

En blanding av dyp brummelyd og snerring bak oss forteller oss at motoren våkner ved skikkelig pådrag. Det er ingen nøling fra den. Gjennom girene har vi stadig presset mot ryggen. Vi har ett øye på turtelleren og ett på veien.

Vi passerer 180 km/t mens vi ligger i venstre fil. Bilen går som på skinner – støtt, men fort. En frydefull iling farer gjennom oss når vi passerer 200 km/t. Nå synes vi virkelig det begynner å gå fort. Det ser ut som om en rekke biler har parkert på autobahn, men det er bare vi som kjører forbi. Vi vet at denne farten kan være farlig. En stein på veien kan være skjebnesvanger. For ikke å snakke om en punktering, selv om det er skikkelige racingdekk vi har på bilen.

850 hk DIN

Av og til må vi vippe opp lyktene for å varsle andre bilister i samme filen om at vi kommer – og det fort!

240 km/t. Det er like godt å innrømme det – konsentrasjonen er høy ved en slik hastighet. Svetten renner, og du er ikke lenger bare klam på hendene. Du hører at motoren begynner å arbeide seg opp mot toppytelsen på 7000 omdreininger. 24 ventiler åpner presist for innsuging og utblåsing. BMW-ingeniørenes 12 års arbeide med denne bilen har ikke vært forgjeves. Hvis ikke dette er en rendyrket fartsbil, så har vi aldri sett noen. Gruppe 4-versjonen leveres med en motor på 470 hk DIN, men du kan få en turboversjon på 850 hk DIN. Vi tør ikke tenke på hvor fort den går! Ett er i alle fall sikkert: Den sterkeste bilen egner seg nok kun til banekjøring.

BMW M1 var et blikkfang av de sjeldne; på mange vis en ensom fugl på sin tid. (Foto: BMW)

75 meter i sekundet

Bevegelsene på rattet er ytterst hårfine når vi passerer 250 km/t. Bilen ligger fortsatt klistret på veien, og innsprøytningsmotoren arbeider uten et feilslag. Vi er forsiktige ved forbikjøringer, for det er ikke bare oss selv det kommer an på. Men det er gøy – kjempegøy! På femte gir drar det ennå …

Nåla passerer 260 km/t, bare to kilometer mindre enn den oppgitte toppfarten. Men den fortsetter å vandre oppover. Når speedometeret viser 270 km/t, tør vi simpelthen ikke mer,» meldte vi, og filosoferte litt over hva farten faktisk var: «Så begynner vi å regne. 270 km/t tilsvarer 4,5 kilometer i minuttet. Det betyr igjen at vi har fart av sted med en hastighet på 75 meter i sekundet. Marginene er små i slike hastigheter.

Naturligvis blir man en smule skjelven etter en slik tur. Reaksjonen uteblir ikke. Du lengter etter en kopp kaffe.» Og det ble det, på nærmeste Rasthaus, med en sverm av skuelystne rundt bilen…

BMW M1 – noen tall:

Motor: Vannkjølt 6-sylindret rekkemotor med fire ventiler pr. sylinder, to overliggende kamaksler. Slagvolum 3.453 cc. 277 hk DIN ved 6500 omdreininger. Maks dreiemoment 330 Nm ved 5000 omdreininger, kompresjon 9:1.

Tenning: Fullelektronisk digitalsystem.

Ramme: Gitterrør med kunststoffkarosseri.

Støtdempere: Bilstein gasstøtdempere

Styring: Tannstang

Hjul: Lettmetallfelger, foran 7 x 16 tommer, bak 8 x 16 tommer.

Dekk: Pirelli P7 foran, 205/55 VR 15, bak 225/50 VR 16.

Clutch: Hydraulisk

Akselavstand: 2.560 mm

Sporvidde foran/bak: 1.550/1.576 mm

Lengde x bredde x høyde: 4.360 x 1.824 x 1.140 mm

Bakkeklaring belastet: 125 mm

Venderadius: 6.500 mm

Tomvekt: 1.300 kg

Tillatt totalvekt: 1.600 kg

Akselerasjon: 0-100 km/t på 5,6 sekunder, 0-200 km/t på 20,7 sekunder.

Topphastighet: 262 km/t

Pris (1979: Norge 980.000 kroner – i Tyskland: 325.000 kroner.

Les også: Datsun 120Y – amerikanisert og rund som et såpestykke