Den globale energiomstillingen vil endre drivstofflandskapet, og øke interessen for andre brensler. Metanol-til-hydrogen for brenselceller er en mulighet.
Bildet øverst: Snart kan du tanke metanol/hydrogen på bensinstasjoner med moderne metanolcelle (i bakgrunnen) og kjøre nesten uten miljøbelastning. (Foto: Shell)
Av Stein Bekkevold
Hydrogen H2 er interessant som miljørent, alternativt drivstoff fordi det – brukt i en brenselcelle – bare gir rent vann pluss elektrisitet. Men det er utfordringer med produksjon, håndtering og forbruk, med dagens metoder. Det er også dyrt å utvinne hydrogen fra fornybare kilder – som innfanget avfallsgass (CO2). Og hydrogen krever investering i lagring og transport.
Tre-sprit
Derfor kan verdens enkleste alkohol – hydrogenrik metanol CH3OH – i større grad bli energibærer, metanol inneholder mye hydrogen H. Som væske er metanol grei å håndtere, lagre og transportere i dagens infrastruktur – og det er alt nå stor global handel med stoffet.
Metanol-reformere kan utvinne hydrogen på forespørsel på bensinstasjonen – null problemer og kostnader med logistikk.
Stoffet kan produseres rett fra lavkarbon, og kan gi karbonnøytralt H2. Brenselceller drevet med hydrogen gir ren og effektiv elektrisitet for biler, lastebiler, busser, skip, mobiltelefontårn, hjem og bedrifter.

Bildet viser det som skjer i en brenselcelle, der hydrogen kommer inn fra venstre, slipper løs elektroner mot luft fra høyre, og sender ut rent vann H2O. (Illustrasjon fra Science)
Omforming
Metanol kan greit omformes ved en drivstoffstasjon og gi H2 til
brenselcellebiler. Opplegget kan også stå i stasjonære kraftenheter som mater brenselceller i mobiltelefontårn, på byggeplasser eller signalbøyer utaskjærs.
Metanol brenselceller kan tankes like raskt som dagens bensin- eller dieselkjøretøy, og kan utvide rekkevidden til et elektrisk driftsbatteri fra dagens 200-400 km til godt over 1000 km. Siden metanol kan utvinnes fra vanlige og fornybare råvarer, er stoffet kanskje den rimeligste, mest bærekraftige og greieste hydrogenbærer vi har.
Og: Nye katalysatorer gir enda bedre metanol. De er av gallium og nikkel, ulik eldre teknikker. Vi har i 60 år brukt kobber, sink og aluminium. Disse er stadig fornyet, men krever ekstra høyt arbeids-trykk. Forskere ønsket seg lavere trykk, da krever prosessen mindre energi.
Det vil alltid koste energi å gjøre om CO2 til metanol, i våre dager kan kraften komme fra vindmøller eller solceller. Da kan produksjonen også tilby smart lagring av klimavennlig energi – i tillegg til å drive elbiler – som altså slipper ut drikkevann ….
Det er da flott?
Les også: Lys i høstmørket