I takt med at verdens bilfabrikker slås sammen i store, mer økonomisk levedyktige enheter, er det fare for at gammeldags serviceytelse forsvinner. De små blir kanskje for små i den store sammenhengen. Og da er det kanskje ikke så lurt å kjøpe av dem …
Bildet øverst: En nydelig Citroën Cactus av nyere dato – men har de deler til den, i lille Norge? (Arkivfoto)
Av Stein Bekkevold
Ett konkret eksempel på slike konglomerater er Stellantis. Dette er et nederlandsk konsern som nå eier 14 tidligere mer eller mindre selvstendige, noe nisjepregede bilkonsern; det hele startet med alle forsøkene på å lage en slagkraftig enhet rundt Fiat. Og som en videreføring av Michelins tidlige (1934) oppkjøp av Citroën.
Som da ble Peugeot-Citroën og senere PSA, med Fiat. Noe av det samme skjedde for snart 100 år siden i USA, da GM vokste seg stor og sterk og nesten bare Ford sto imot, sammen med fusjonsresultatet American Motors. Men det er en annen historie.
Fiats nye Grande Panda er utvilsomt en utmerket bil på de fleste måter, men bakken i Norge er bratt – med en markedsandel som knapt er synlig … (Foto: Fiat)
Auburn Hills
Dagens Stellantis N.V. er et multinasjonalt bilproduksjonsselskap, startet i 2021 ved fusjon av PSA-gruppen og Fiat Chrysler Automobiles (FCA). Denne siste konstellasjonen oppsto ved fusjonen av Fiat og Chrysler, skapt i etapper mellom 2009 og 2014.
Stellantis har hovedkontor i Hoofddorp, Nederland, mens ledelsen nå opererer fra Auburn Hills i Michigan.
Ikke bare ble Jeep Avenger kåret til Årets bil, den har også fått svært god mottakelse av motormedia. Men i Norge er det ikke mye hjelp i det heller. (Foto: Frank Williksen)
14 bilmerker
Nå i 2025 er Stellantis rangert som verdens femte største bilprodusent i samlet salgsvolum, bak Toyota, Volkswagen, Hyundai og Renault-Nissan-Mitsubishi. De ligger på 61. plass på Forbes Global 2000-listen over verdens største børsnoterte selskap, og er notert på Euronext Paris, Borsa Italiana og New York Stock Exchange.
Stellantis designer, produserer og markedsfører hele 14 merker: Abarth, Alfa Romeo, Chrysler, Citroën, Dodge, DS Automobiles, Fiat, Jeep, Lancia, Maserati, Opel, Peugeot, Ram Trucks og Vauxhall. Ved fusjonen hadde de rundt 300 000 ansatte, med produksjon i 30 land og salg i + 130 markeder.
Opel Grandland er nok et eksempel på et svært godt alternativ i sin klasse – som likevel får ganske lite oppmerksomhet. (Foto: Frank Williksen)
Rett i statskassa …
Og sett i forhold til dette er det kanskje ikke merkelig om kundene i Norge føler seg litt i utkanten? De som representerer Stellantis i Norge er Bertel O Steen AS, ikke minst fordi de i lang tid har vært importør av Peugeot.
Vi har spurt dem om ikke Norge forsvinner litt i det store bildet, men får ikke svar. Så det er muligens ikke bare smart å kjøpe noen av de få Stellantis-merkene som er tilgjengelige her i Norge? Som Citroën, Opel, Fiat, Alfa Romeo og de.
Etterspørselen er i alle fall begrenset – hittil i år har Citroën en markedsandel på 1,05%, Opel har 1,03% – selv om begge har mye bra å by på.
Enda verre står det til med noen av de andre. Så langt i år har Fiat og Jeep hver en markedsandel på 0,07%, Alfa Romeo og RAM har 0,01% – og for DS figurerer bare 1 – en – bil på årets registreringsstatistikk, ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).
Du kjøper jo ikke bare en bil, du kjøper et trygt forhold som skal vare en stund – også ved reparasjoner. Noe å tenke på, særlig her som biler er beskattet med 100% påslag, tenk på det: Av en bilpris på 600 000 kroner går rundt 300 000 rett inn i statskassa …
