Det går an å mene mye om Audi Q7, om både størrelse, motorkraft, hybridløsning og prisnivå – men en ting er etter min mening udiskutabelt: Skal du ha en ideell familiebil, og ikke behøver å finregne for mye på kronene – ja, da er det ikke mange som slår Q7.

Familien kan gjerne være stor også – bilen er registrert for sju personer, og selv med alle tre seterader i bruk har man overraskende mye plass igjen til bagasje. Med lengde over 5 meter er dette en bil som virkelig ruver i trafikkbildet, men fra førerplass virker bilen mindre og enklere å hanskes med enn størrelsen i ytre mål faktisk tilsier.

Og akkurat størrelsen får man jo til de grader fordeler av med den innvendige plassen, som er meget god!

Som antydet, er Audi Q7 e-tron mye mer lettkjørt og enkel å håndtere enn ventet. Som fører sitter du høyt og har meget god sikt, og med en velredigert førerplass blir forutsetningene for trivsel bak rattet veldig gode.

Audi Q7 e-tron er, som navnet forteller, en ladbar hybrid. Den såkalte systemeffekten er 258 hk, og med firehjulsdrift og variabel bakkeklaring er dette et kjøretøy med mange sterke sider.

Audis e-tron modeller har fått mye ros for å levere godt på rekkevidde i forhold til hva som oppgis. I dette tilfellet opplevde jeg å starte med en batterirekkevidde på 58 km, og bilen leverte 48 kilometer før den begynte å blinke og slo inn dieselen. Det var temperatur rundt 8 – 10 grader, fint vær og en blanding av kjøring i by og på landevei.

Er du sløv og ”glemmer” ladingen, må du regne med at det vil gå rundt 0,9 l/mil på ren dieseldrift. For dette er hele hemmeligheten med ladbar hybrid: Du må passe på ladingen som en smed, men klarer du det, belønner bilen deg rikelig med meget lave forbrukstall. Også her er det selvsagt én forutsetning, og den er at daglige kjørelengder er moderate.

Det er masse gode grunner til å kalle Audi Q7 – i dette tilfellet e-tron modellen – en ultimat familiebil. Her er det plass, funksjonalitet, brukervennlighet, krefter og kjøreegenskaper, det er fremkommelighet av høy klasse og – riktig brukt – potensial for svært hyggelige driftskostnader.

Til gjengjeld er også prisen høy. Prøvebilen min hadde en startpris på drøyt 880 000 kroner, og endte med alt ekstra utstyr på nærmere 1,2 millioner.

Ingen billig fornøyelse altså, men avansert teknologi og premium i alle disipliner må nødvendigvis koste noe…