Det er vitenskap bak alt

Joseph_Cugnot's_1770_Fardier_à_Vapeur,_Musée_des_arts_et_métiers,_Paris_2015
Facebook
Twitter
LinkedIn
Tips en venn

Vi har sett på noen av oppfinnelsene – og oppfinnerne – bak dagens bil. Bak disse igjen ligger mange hundre år av vitenskapsutvikling. Så: Hva er egentlig vitenskap?

Bildet øverst: Artilleri-ingeniør N-J. Cugnot laget i 1770 en dampdrevet vogn for Napoleons kanoner, men særlig vellykket var den ikke, den var altfor tung. (Foto: Musée des Arts et Metiér, Paris)

Av Stein Bekkevold

Det hevdes at folk forsket mer i ur-Hellas enn i den (mørke) europeiske middelalderen, og at dette var kirkens skyld; man skulle dyrke sin Gud snarere enn å utforske Hans verk.

Dette er en sannhet med modifikasjoner, her er den egentlige historien – som vi oppfattet den da vi en gang studerte teknologiens historie: Vitenskap er en systematisk disiplin som bygger og organiserer kunnskap i form av testbare hypoteser. Stikkord: Systematisk, testbart, hypotese.

En av tidenes mest betydningsfulle vitenskapsmenn var Isaac Newton, men før, rundt og etter ham bidro minst ti andre svært sterkt. (Foto: National Portrait Gallery)

Bilindustrien

Moderne vitenskap har noen hovedområder: naturvitenskap (f.eks. fysikk, kjemi og biologi), om den fysiske verden; og atferdsvitenskap (økonomi, psykologi, sosiologi), om individer og samfunn.

Formell vitenskap som logikk, matematikk og teoretisk informatikk studerer system styrt av aksiomer og regler, og kalles noen ganger vitenskap; men blir ofte sett som et eget faktaområde innen deduktiv tenking snarere enn som vitenskapelig metode. Anvendt vitenskap bruker kunnskap til praktiske fag som teknologi (og medisin). I teknologi er jo bilindustrien en betydelig bruker.

Den første som beviselig utnyttet damp fra kokende vann til noe roterende var Heron fra Alexandria med morosaken Aelopile – for hoffet. (Tegning fra Wikipedia)

Vitenskapens historie

spenner over hele vår historiske tid; funn av identifiserbare forløpere til dagens vitenskap stammer fra bronsealderens Egypt og Mesopotamia – 3000 til 1200 f.Kr. Deres bidrag til matematikk, astronomi og medisin gikk inn i – og formet – den greske naturfilosofien – klassisk antikk.

Det ble gjort mange forsøk på å forklare den fysiske verden, dens naturlige årsaker. Ytterligere fremskritt, med det hinduarabiske tallsystem, kom under Indias gullalder. Lite er nytt under solen!

Den vitenskapelige metode

Forskningen ble svekket etter det vestromerske rikets fall fra ca år 450, men alt i middelalderens tre renessanser (den karolingiske, ottoniske og 1100-tallsrenessansen) blomstret vitenskapen på nytt.

Greske manuskript som var gått tapt i Vest-Europa ble funnet og utvidet i Midtøsten i denislamske gullalder, sammen med innsatsen fra bysantinskgreske lærde – de førte greske manus fra det døende Bysants til Vest-Europa tidlig i renessansen – ordet betyr gjenfødsel. Gransking av greske verk og islamske undersøkelser i Vest-Europa fra det 10. til 13. århundre gjenopplivet «naturfilosofien», som ble videreutviklet i den vitenskapelige revolusjon fra starten av 1500-tallet – da nye ideer og oppdagelser avvek fra gamle greske forestillinger og tradisjoner. Den vitenskapelige metode ble fort sentral i kunnskapsutvikling, og tidlig på 1800-tallet fikk mange av vitenskapens institusjonelle og faglige trekk sin moderne form, sammen med endringen av «naturfilosofi» til «naturvitenskap».

Ingeniør Nikolaus Otto jobbet først med gassmotorer hos Deutz men tok så tak i firetakts-patentet til de Rivaz og videreutviklet sin bensinmotor. (Foto: Encyclopædia Britannica)

70-80 år før Otto

I dag utvikles ny viten av forskere motivert av målrettet nysgjerrighet og ønske om å løse problemer. Og de som tidlig kunne nyte godt av denne tusenårige utviklingen var navn som Cugnot, og Benz, Otto og Daimler og Maybach, Ransom Olds, Henry Ford og brødrene Dodge, Adam Opel med familie – og hele den øvrige hurven.

Og stjernene før disse var altså de gamle grekerne pluss Isaac Newton og geniene rundt ham, og Heron fra Alexandria, Napoleons venn J. Cugnot med dampbilen, og N. Otto med gass- og bensinmotoren han i stor grad arvet fra en rekke andre. Ikke minst fra fransk-sveitsiske de Rivaz, som patentert en firetakts hydrogenmotor alt i 1807, 70-80 år før Otto!

For en historie!!

Les også: Fra tre og jern til stål: 50 år med bil

  • Arkiv

  • «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    GODE NYHETER

    Til alle som ikke rakk å sikre seg et eksemplar av «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget» før boken var utsolgt!

    Nå kommer boken i ny og større utgave, med mange nye kapitler! Her lar Frank deg gjenoppleve en bilisme som aldri kommer tilbake gjennom
    mer enn 40 biltester og bilopplevelser fra 60-, 70- og 80-tallet!

     

    «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com