Ja, tysk er et strikst språk, men de kan også lage moro med det, DKW ble også kalt Das Kleine Wunder – det lille mirakel. Her litt bakgrunn.
Alle bilder er fra DKW og viser designutviklingen; under skallene lå det mye spennende og for den tiden moderne teknologi – men kroken på døra ble totakteren … Den rundere modellen er den siste, og det var en riktig fin bil – vi sjekket de direkte-importerte, på vegne av Statens Bilsakkyndige på tidlig 1960-tall ….
Av Stein Bekkevold
DKW ble også kalt Deutsche Kinder-Wagen – «tysk barnebil». Noen aviser kalte den Das-Kleine-Wunder, «det lille vidunderet» eller Des-Knaben-Wunsch, «guttens ønske» – da de bygde leketøys totaktsmotorer.
DKW ble raskt et kjent tysk bil- og motorsykkelmerke. Og var en av de fire som dannet Auto Union i 1932 – og ble stamfar til dagens Audi.
Starten
I 1916 grunnla den danske ingeniør Jørgen S Rasmussen en fabrikk i Zschopau, Sachsen, Tyskland, for å lage damputstyr. Samtidig ville han bygge en dampbil, DKW.
Det gikk skeis, så senere kom han med en to-takt lekemotor – i 1919, Des Knaben Wunsch – «guttens ønske». Han satte en variant av denne i en motorsykkel, og kalte den Das Kleine Wunder – «det lille vidunderet» – og på slutten av 1920-tallet var DKW blitt verdens største motorsykkelprodusent…
Brasil og Argentina
I september 1924 kjøpte de Slaby-Beringer og reddet dem fra hyperinflasjon – da et vanlig kneippbrød kostet 1 mill Mark. R Slaby ble sjefingeniør. I 1932 fusjonerte DKW med Audi, Horch og Wanderer og ble Auto Union.
Etter 2. verdenskrig flyttet de til Vest-Tyskland. Auto Union ble et Daimler-Benz-selskap i 1957, og ble kjøpt av VW i 1964. Den siste tyskbygde DKW var F102, og så stoppet alt – i 1966.
Etterfølgeren var en firetakter kalt F103, den ble solgt som Audi.
DKW ble bygget på lisens i Brasil og Argentina til 1969.
To-takt
DKW ble bygget fra 1928 til 1966, bortsett fra under 2. verdenskrig. De hadde alltid totaktsmotorer, grunnleggende for posisjonen på slutten av 1920-tallet da de var verdens største på motorsykler.
Den første DKW bilen, den lille og uferdige Typ P, kom 7. mai 1928 og ble bygget i Spandau, først som roadster og så som stilig sportsbil helt til 1931.
Viktigere var en serie rimelige biler bygget i Zwickau – i anlegget de overtok i 1928 da DKW ble største eier i Audi Werke AG. Modellene F1 til F8 (F for Front) kom mellom 1931 og 1942, med senere varianter i 1945.
Disse var de første volumbilene i Europa med forhjulsdrift, og hadde tverrstilte tosylinders totaktere. De var på 584 eller 692 cm3; effekten var 15 hk + og fra 1931 kunne du få 18 eller 20 hk. De hadde generator som fungerte som starter, rett på veivakselen – Dynastart.
Egentlig V6
DKW fra Zwickau ble bygget i 218 000 enheter mellom 1931 og 1942. De fleste ble solgt på hjemmemarkedet, og over 85 % – på 1930-tallet – var de små i F-serien.
DKW tok 2. plass i tysk bilsalg i 1934, nesten 190 tusen av alt solgt mellom 1931 og 1938, det ble16 % av markedet. Mellom 1929 og 1940 laget de en glemt, men teknisk spennende serie bakhjulsdrevne biler kalt Schwebeklasse og Sonderklasse – med to-takts V4-motorer.De var enliters, senere på 1100 cm3. Motorene hadde to ekstra sylindre for tvungen induksjon, så de var vel egentlig V6-motorer, men uten tennplugger på det fremre sylinderparet. Du snakker!
Også i Saab
I 1939 kom den første tresylinders totakter på 900 cm3 og 30 hk. Med «strømlinjet» form klarte bilen 115 km/t. Den gikk i produksjon etter 2. verdenskrig, først som IFA F9 (så Wartburg) i Zwickau i Øst-Tyskland, og like etter som DKW fra Düsseldorf – kalt 3=6 eller F91. Og DKW-motorer putret jo rundt i Saab 92/93 i mange år helt fra 1947.
Totakteren døde
Da Auto Union lå i Sachsen – i «arbeider- og bondeparadiset» DDR – tok det tid før de fikk omgruppert seg, etter krigen; Partiet måtte angstbitt kontrollere hver detalj.
Selskapet het i Vest-Tyskland Auto Union GmbH og var reservedels-leverandør men snart kom de med RT 125 motorsykkel og en ny varebil, Schnellaster F800.
Den første produksjonslinjen lå i Düsseldorf, og den første bilen var en F89 med karosseri fra førkrigs prototyp F9 – og den tosylinders totakteren fra den siste F8.
Totakteren døde så fort myndigheter og andre for alvor begynte å tenke utslipp og miljø.
Og dett var dett …
