Aluminium stempler? Høyt trykk og hundrevis av varmegrader, aluminium blir da som deig; går det an? Ja da. Metallurger er smarte.
Bildet øverst: Stempelsjau er storskrekken for bileiere; ut med motor, full demontering, timevis med gjenoppbygging. Og en bråte nye deler. Hadde vært lurt med tøffere stempler … Denne damen har en enorm jobb foran seg – flott at flere jenter søker seg til faget! (Foto: Expondo)
Av Stein Bekkevold
Tidlig
Som vanlig i bilens verden kom mye fra flyene, også mer avanserte bensinmotorer. Disse ble raskt bedre i 1. verdenskrig da tyske, franske/engelske (og så amerikanske) ingeniører måtte lage sterkere motorer for å få raskere og mer høytflygende maskiner; kappløp drives av krig.
Nå kom lette stempler av ny aluminium, noe de også begynte å bruke i flykroppene. Aluminium mykner i varme, og et stempel må jobbe ekstremt påkjent i mange hundre grader. Hva gjøres? Det samme som i skrogene: De legerte opp aluminium med silisium, dette snåle stoffet som i foredlet form også blir glass (silika/kvarts). Silisium har MYE lavere utvidelse i varme og vil derfor «holde fast» aluminiumatomene.
Moderne
Hemmeligheten ligger i legeringen: Hyper-eutektisk metall må til i noe så påkjent som et motorstempel. I faget Materialteknikk lærer man at dette er en miks av to kjemiske stoffermed lavere smeltepunkt enn hvert av stoffene – og at den faste fasen er lik den i smelten.
I metallurgi studeres smelteforhold, eutektiske blandinger – og sekundære slike. Ved godt styrt avkjøling av smelten får vi eutektiske legeringer der blandingen overgår den fra andre prosesser: Et hyper-eutektisk motorstempel av høyfast aluminium lages ved å tilsette mye silisium i legeringen, noe som i svært stor grad senker varmeutvidelsen ved drift.
Slik kunne utviklerne lage redusert klaring mellom stempel og sylinderforing, mindre gas slapp forbi, og motoren ble mer effektiv. En annen fordel er at stempelet blir hardere og mindre utsatt for lokal sveising/slitasje. Dette kommer fort hvis et svakere legert aluminiumsstempel utsettes for høyt turtall når det er kaldt og sylinderen tørr – altså ved oppstart eller ved ekstra høy driftstemperatur.

Dette kjenner mange igjen, stempelmekanikken i en høytytende firesylindret med overliggende kammer – og stemplene er av høyfast aluminium … (Tegning: Wapcaplet)
Sprøere?
Den største ulempen med silisium i stempler er at de blir sprøere med økt mengde Si. Dette øker faren for sprekkdannelser ved fortenning – detonasjon. Når entusiaster viil øke motoreffekten, kan de bruke tvungen mating av luft, overlading. Da økes effekten betraktelig.Men dette gir også økt varme og trykk.
Normal avgasstemperatur er omtrent 650 °C. Dette mykner vanlige legeringer; det er bare konstant tilførsel av frisk luft som hindrer stempelet i å deformeres. Overlading øker driftstemperaturen, og hvis denne overskuddsvarmen tilføres raskere enn motoren kvitter seg med den, kan fyllingen selvantenne i kompresjon – før pluggen gir gnist. Dette er en plutselig sjokkbølge, og en solid trykktopp, og kan gjøre at stempelet svikter pga sjokkindusert utmatting i toppen, den bryter ned overflaten.
Nyhet
Den høytytende legeringen 4032 inneholder ca 11 prosent silisium, så den utvider seg MYE mindre enn et stempel uten. Siden silisium her er fullt molekylært innlegert (eutektisk blanding), er legeringen mindre sprø og mer fleksibel enn et vanlig hypereutektisk stempel; slike sitter nå ofte i motorer med lav kompresjon, laget for å møte spesielle utslippskrav.Slike stempler tåler mild detonasjon bedre enn standard stempler, og får mindre skader.
4032-legeringer og de hypereutektiske har lav termisk utvidelse. Dette gjør det jo mulig med trangere stempel og sylinderboring ved monteringstemperatur.
Tøffere
Enda en spesiell legering kalles 2618, den brukes i stempler for særlig høy ytelse. Den inneholder under 2 % silisium og er hypo-eutektisk (hypo betyr under»). Metallet tåler store mengder banking (detonasjon) og hard belastning, med minimal skade.
Slike stempler er også tykkere og tyngre, de brukes ofte i større dieselmotorer. Dette kommer både av de høye temperaturene de jobber i, og av det lave silisiuminnholdet – som krever økte dimensjoner for at stemplet skal holde.
Legeringen gir høyere termisk utvidelse så stemplene utvider seg mer. Derfor må de ha større klaring til sylinderveggen ved monteringstemperatur. Det er dette som gir stempelklapring. Bråket varer jo helt til motoren har nådd driftstemperatur og stemplene har utvidet seg. Så hvorfor bruker de ikke mer avanserte legeringer også i slike motorer? Prisen!
Smidde
Når stempler støpes, er jo legeringen smeltet og helles i en form. Så snart metallet er størknet tas det ut av formen og støpeemnet bearbeides til endelig form. Til sterkere motorer som krever enda tøffere stempler, blir de smidd. Her legges det varme, halvtflytende emnet i et solid formverktøy, og en hydraulisk presse utsetter det for svært høyt trykk. Dette fjerner porøsiteter og presser legeringens krystallstruktur tettere sammen. Resultatet er et betydelig sterkere stempel.
Bilde 1:
Bilde 2: