Sverige øker stadig innblandingen av ikke-fossilt drivstoff i det fossile, fra 1.8.21 opp til 10 prosent sprit i bensin og 26 prosent biostoff i diesel – biodiesel. De nye reglene vil spare fossilt baserte utslipp tilsvarende 155.000 kjøretøyer på ren fossildrift. Norge? Næh …
Av Stein Bekkevold
Så hvorfor ikke? Sannsynligvis bare treghet. På alle bauger og kanter. Om regjeringen forlanger det vil jo drivstoffselskapene raskt etterkomme ønsket. Men i et valgår? Med økte drivstoffpriser slik at bensin klart vil koste over 20 kr/liter og diesel omtrent det samme? Niks.
En annen sak er den etiske: Er det riktig å bruke jordbruksland og -produkter til å skaffe drivstoff? At det var? Jo, etanolsprit lages ved å destillere korn og sånt, biodiesel baseres ikke minst på raps. Da må drivstoff i viss grad fortrenge matvarer, i en verden der millioner går sultne.
Teknisk sett:
Om du lurer på hvordan man lager noe så vrient som biodiesel, så har Society of Automotive Engineers svaret: USA har i årevis forsynt nasjonen med så vel motorsprit som biodiesel. Den siste lages slik: Ved hjelp av noe flott som kalles trans-for-estring av fete (vegetabilske) oljer, får de en ren biobasert diesel – basert på mono-alkyl-ester – kalt B100. De lager også en miks av denne og vanlig fossil-diesel, og kaller den BXX. De to X-ene sier hvor mange prosent biodiesel miksen har, slik at en B50 sier at det er halvparten.
Biodiesel får de ved å trekke glyserin kjemisk ut av den vegetabilske oljen, ofte av raps. Glyserin er det du har i håndsåpen. I USA er det nå 125 anlegg som lager biodiesel av den.
I dag er nærmere 80 prosent av alle nye dieselbiler godkjent for inntil B20 miks. Industrien er i vekst; lager milliarder av liter biodiesel og har i dag 60.000 ansatte.
Syntetisk?
Alt dette er altså basert på noe som kunne ha blitt margarin. Derfor mener en rekke lobbyenheter at verden må over på helelektrisk drift, eller noe helt annet.
Fordi det klimamessig ser ut til å haste, kan det være lurt å se på en fullsyntetisk måte for å lage drivstoff, noe vi alt har sett på i våre strålende spalter: Den gode gamle FT-metoden, Fischer-Tropsch.
Et viktig råstoff der kan bli naturgass-delen metan (CH4), som fins over alt; på norsk sokkel er det enormt mye.
Syntesegass er utgangspunktet for prosessen, og den lages med katalysator i høy temperatur, ved å bruke vanndamp (H2O) og luft/oksygen. Gassen i seg selv lagres ikke, men selges for videreforedling. Den gir karbonmonoksid (CO) og hydrogen (H2), som brukes i industriprosesser. Produksjon og videreforedling av syntesegass – eller enkeltproduktene CO og H2 – skjer i store, integrerte prosessanlegg – Mongstad (bildet -Foto: Helge Hansen, Statoil) kan sikkert utvides med et anlegg som raskt omdanner metangassens karbon og hydrogen til diesel, de har plass nok. Diesel er ikke stort annet enn nettopp karbon, hydrogen og litt oksygen fra lufta …
