Ford, Benz og alle de andre: Hvem var de, folkene bak?

Daimler_Motorized_Carriage_IMG_0848
Facebook
Twitter
LinkedIn
Tips en venn

Ja, hvem var Henry Ford, Karl Benz, Nikolaus Otto, Gottlieb Daimler, Adam Opel og alle de andre som la grunnlaget for det vi i dag kjører rundt i? Hva slags bakgrunn hadde de? Var de bare lure eller var de også ingeniører? Og hvor kom ideene fra?

Av Stein Bekkevold

Alt startet – som tidligere nevnt – med hjulet. Så ble det kjerrer, som okser etter hvert trakk, før hestene ble tatt i bruk.

Etter tusenvis av år kom noen på at vann som koker blir damp og damp under trykk kan utføre arbeid, som å skyve på noe eller snurre noe rundt. Dampens mest kjente navn er vel James Watt, men han var bare én i en lang rekke.

Damptrykk

Så fort krutt – oppfunnet i Kina rundt år 800 – ble antent og skapte forbrenningsgass som drev fyrverkeri og tidlige ildrør, og som så dyttet kuler gjennom europeiske kanoner på 1300-tallet, kom smartinger som Volta (og senere de Rivas) på at slik gass i rør også kunne skyve noe annet, et stempel.

Så ble damptrykk pluss stempel i rør en maskin som ble lokomotiv og som kunne drive dampskip. Og dampdiligencer. En naturlig videreutvikling av dampmaskinen var gassmotorene, som til slutt ble til bensin-og dieselmotorer.

Benz Victoria von 1894. Fahrzeug von Theodor von Liebieg (rechts) auf der Fernfahrt von Böhmen an die Mosel und zurück gemeinsam mit Franz Stransky. (Fotosignatur der Mercedes-Benz Classic Archive: 56491)
Benz Victoria of 1894. Vehicle of Theodor von Liebieg (right) on the long-distance journey from Bohemia to the Moselle and back, together with Franz Stransky. (Photo index number in the Mercedes-Benz Classic Archive: 56491)

Startet med vitenskapen

Men hvem var folkene bak alt dette? Volta, de Rivas, Nikolaus Otto, herrene Daimler og Benz, han som oppfant dampdrift (Heron fra Alexandria) og de som videreutviklet den – som engelske Thomas Newcomen (han revolusjonerte gruvedriften), og alle de andre?

Alt startet med vitenskapen. Reell forskning ga oss moderne matematikk, utvidet vår viten om fysikk og gjorde det etter hvert mulig å bygge biler og broer og tog og skip av moderne stål.

I ukene som kommer ser vi på noen av navnene og deres historie, følg med!

Bildet øverst viser den første egentlige bilen, med fire hjul og real motor pluss drivverk – en Daimler fra 1886de tidligere var mer puslete. Det andre bildet viser to stolte herrer i en tidlig Benz-bil, nå med fire hjul, men fortsatt uten ratt. (Foto: Mercedes-Benz)

Les også: Sånn ble det sportsbil – og det startet med MG

  • Arkiv

  • «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    GODE NYHETER

    Til alle som ikke rakk å sikre seg et eksemplar av «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget» før boken var utsolgt!

    Nå kommer boken i ny og større utgave, med mange nye kapitler! Her lar Frank deg gjenoppleve en bilisme som aldri kommer tilbake gjennom
    mer enn 40 biltester og bilopplevelser fra 60-, 70- og 80-tallet!

     

    «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com