Frank Williksen
Mobil +47 922 61 064

Bilgal journalist som interesserer seg for alt med hjul og motor.

Les mer om meg

Ford Kuga ST-Line: Ladbar hybrid som imponerer

Ford Kuga 1
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Tips en venn

Med nye Kuga ST-Line har Ford levert et glimrende stykke modellfornyelse. At bilen har vokst og blitt merkbart større, er nå en sak for seg, og noe mange hilser velkommen. Mye viktigere er de lave forbrukstallene bilen leverer – selv med tomt hybridbatteri.

Helt siden ladbare hybrider først dukket opp, har det liksom vært opplest og vedtatt at denne løsningen bare var noe tess så lenge man sørget for å holde batteriet oppladet. Ble batteriet tomt, måtte man regne med mye høyere forbruk enn man ellers ville hatt med tilsvarende bil, på grunn av den økte vekten.

Testet langtur

Nå har jeg selv opplevd at det ikke nødvendigvis er slik, etter snart tre år med en Hyundai Ioniq Plug-in. De gangene vi har vært på tur med tomt hybridbatteri, har bilen likevel levert veldig gunstige forbrukstall. Dette har vi mest ment skyldes bilens svært gode aerodynamikk.

Det siste kan ikke brukes som forklaring for nye Ford Kuga ST-Line som ladbar hybrid. SUV-karosseriet har mange gode sider, men spesielt gunstig aerodynamikk er ikke en av dem!

For å teste bilens egenskaper på langtur og, ikke minst – forbruket, gjorde jeg en tur til Fyresdal i Vest-Telemark, noe som summerte seg til litt over 440 kilometer tur-retur.

Også utenfra ser du at Ford Kuga har blitt en større bil.

Pene 0,45 l/mil

Jeg startet med en stor og tydelig 0 på elektrisk rekkevidde, hybridbatteriet var altså tomt. Nå skal nok de fattige ha wienerbrød, tenkte jeg i mitt stille sinn, og la av gårde. Fra start kunne jeg, som vanlig, lese forbrukstall på opp mot 2 liter på mila, raskt synkende, og med sommertemperatur var det bare få kilometer som trengtes før jeg leste av under 0,8 l/mil. Og tallene fortsatte å synke.

Etter et kort stopp i Kongsberg restartet jeg tripptelleren. Tre mil senere var det ny stans på Tuven-senteret ved Notodden. Hakeslipp er en bra definisjon: Av 30 kilometer kjørt, var 18,6 unnagjort på strøm – og snittforbruket var pene 0,45 l/mil etter en kjøretid på 32,30 minutter.

Fra Tuven til Fyresdal noterte jeg 128 km kjørt med 67 km elektrisk, kjøretid 2 timer og 3 minutter, og snittforbruk 0,51 l/mil. Fortsatt absolutt hørbart.

Den høyre delen av dette instrumentbordet er spesielt morsom – her ser du til enhver tid hvor mye av kjøringen som skjer på strøm eller bensin. 

Fyresdal – Drammen: 0,43 l/mil

Hjemturen gikk non stop, 199 kilometer, hvorav 122,5 på strøm. Dette krevde 3 timer 16 minutter, og snittforbruket endte på 0,43 l/mil!

Selv med tomt hybridbatteri gikk altså godt over halvparten av turen på egenprodusert elektrisitet. Her har Ford tydeligvis funnet en oppskrift som virkelig fungerer.

Drivverket består av en 2,5 liter bensinmotor med 225 hk og maks dreiemoment 200 Nm kombinert med en batteridrevet elmotor. Bilen har forhjulsdrift, og kreftene distribueres av en 8-trinns automatgirkasse. Rent elektrisk rekkevidde er oppgitt til 56 km WLTP på landevei og 68 km i bykjøring. De lave forbrukstallene forteller ellers om et åpenbart svært effektivt system.

Vellykket hekkdesign.

Det beste fra to verdener

Ford oppgir selv et forbruk ved blandet kjøring på 0,14 l/mil, og et CO2-utslipp på 32 g/km. Akselerasjon 0-100 km/t går på småpene 9,2 sekunder, og toppfart er 200 km/t. Selv om bilen ikke er noen direkte lettvekter, er det et herlig kraftoverskudd til stede når dette trengs, for eksempel til raske og trygge forbikjøringer.

Alt tyder på at dette blir en veldig viktig modell for Ford i tiden fremover. I tillegg til de generelt lave forbrukstallene med tilhørende lave utslipp, har løsningen også den fordelen at man slipper langdryge ladestopp underveis om man er på langtur. Her er det, som på mer tradisjonelle fossile biler, nok med et par minutters stopp for å toppe tanken. Det trengs ingen ekstra planlegging – og man slipper også enhver form for engstelse for ladekøer.

Jeg trivdes godt med Kuga-førerplassen – greit og oversiktlig.

Stort bagasjerom

Ford Kuga i ny utgave er som nevnt blitt en større bil enn forgjengeren. Langden er 4,61 m og bredde 1,88 m. Høyde på 1,69 m er skikkelig SUV-høyde. Akselavstanden er 2,71 m og bilen har en bakkeklaring på 160 mm.

Hybridbatteriet krever noe plass, men bagasjerommet i Kuga ST-Line ladbar hybrid er likevel såpass stort som 554 liter. Dette kan utvides til drøyt 1.480 liter når baksetet felles ned. Vekt kjøreklar er 1.773 kg, og tillatt totalvekt er 2.320 kg. Maks. tilhengervekt med brems er 1.200 kg.

Bra komfort

Ford har for vane å by på mye kjøreglede, og nye Kuga er ikke noe unntak fra denne tradisjonen. Bilen har mye å by på av veiegenskaper, og virker under alle forhold jeg fikk prøvd både trygg og forutsigbar. Mye av langturen til Fyresdal byr på både smale og sterkt svingete veier, noe Kugaen taklet som ren «hjemmebane».

Komforten er det heller ikke noe å utsette på. Det er god plass til alle i bilen, og det innvendige støynivået er absolutt godkjent. Baksetet kan forskyves noe i lengderetningen. Fjæringskarakteristikken heller litt mot den faste siden, men ikke så mye at det oppleves stivt og ukomfortabelt.

Det er god plass i baksetet, og den kan også justeres noe ved at setet kan forskyves i lengderetningen.

Pyntesømmer

For føreren er dette en bra bil. Sikten er god, man sitter bra i et sete med gode reguleringsmuligheter. Dashbordet er ryddig og oversiktlig med lett tilgang til alt man måtte trenge under kjøring. Spesielt spennende på instrumentbordet er indikatoren som viser når bilen går på strøm, når den går bare på bensin – eller når det er en kombinasjon.

Som vanlig styres mange funksjoner fra rattet, og girvelgeren er et hjul på midtkonsollen – enkelt og greit. Røde pyntsømmer på ratt, seter og dørsider pynter godt opp og understreker et lett sportslig preg.

Uforklarlig ustabil DAB

På infotainmentsiden har Ford gått sine egne veier med SYNC-systemet, som her ombord finnes i tredje generasjon, og er generelt bedre enn det noen gang har vært. Men hvorfor SYNC trives så dårlig med DAB har jeg ingen forklaring på.

Dette er heller ikke den første Forden jeg opplever umotiverte DAB-utfall i helt vilkårlig, på steder og strekninger der jeg faktisk vet at det er fullgod dekning av signal. Men nei, her blir det plutselig tyst, og dessverre er det ofte litt av en prosedyre å få systemet i gang igjen.

Tidligere har jeg opplevd at det var nok å slå radioen av og på igjen – men så enkelt var det altså ikke her ombord. Merkelig – og en forhandler jeg tok opp dette med, hadde heller ikke noe godt svar.

Når man titter inn i dette bagasjerommet, kan man saktens lure på hvor de har gjort av hybridbatteriet…

Mye utstyr for pengene

Ellers er alt på stell med utstyr i bilen. Noe av det jeg verdsetter svært høyt, er adaptiv cruise kontroll, som her var med som ekstrautstyr som del av Førerassistentpakken til 14.500 kroner. Denne pakken omfatter i tillegg køassistent, blindsonevarsler, tretthetsovervåking, parkeringsassistent og parkeringskamera foran og bak.

En spesielt god Ford-detalj er ellers den oppvarmede frontruten. Fint er det også med parkeringssensorer både foran og bak, lysautomatikk, trådløs lading og FordPass Connect. Av førerassistentsystemer har bilen alt som skal til.

Da jeg prøvekjørte bilen mot slutten av juni, var grunnprisen som ble oppgitt for Kuga ST-Line 439.000 kroner. I tillegg til den nevnte førerassistentpakken, hadde bilen også ekstrautstyr som ST-Line stilpakke, teknologipakken med blendfrie LED hovedlys og head-up display, vinterpakke, handsfree bakluke, panoramatak og elektrisk innfellbart hengerfeste. Sluttsummen ble da 509.600 kroner. Myen penger, men når vi tar i betraktning størrelse og plass, ytelser og – ikke minst – forbruk, så blir dette en veldig konkurransedyktig pakke totalt.

Les også: Ford Fiesta Hybrid er neste elektrifiserte Ford-modell

  • Arkiv