Først var det kjerre – bak okse og hest

Bullock_Team,_Colour_Postcard
Facebook
Twitter
LinkedIn
Tips en venn

Vi har sett på bilens utvikling gjennom 150 år, og den vitenskapelige bakgrunnen. Nå ser vi på den egentlige starten, som var en kjerre.

Av Stein Bekkevold

Før bilen hadde folk kjerrer, i mange tusen år – så fort hjulet kom. Men det tok enormt lang tid før herr Ackermann fikset styringen, om det nå var han. Og så ble det sykkel, fra midten av 1800-tallet. Og da kjerrene fikk motor ble de snart biler.

Om du tror at det var de allsidige og krigslystne romerne som utviklet kjerra for soldatbruk, så er det feil: Fotfolket gikk, offiserene satt til hest. Kjerrer fraktet gods og mat til fronten – og fraktet de døde hjem.

Tunge å styre

Bønder over hele verden tok i bruk kjerrer til frakt like etter at hjulet var funnet opp, i Mesopotamia for fire tusen år siden. De var primitive saker trukket av folk eller okser. Okser er sterke, men langsomme, så etter hvert som folk fikk råd til å skaffe hest bygde de lettere, kjappere vogner – og snart reiste folk fra landsby til landsby med rask hesteskyss – på dårlige veier som var en påkjenning for hest, kjerre og folk. Tunge å styre var de også, om de hadde flere enn en aksel.

Hesten sliter

Likevel tok det drøssevis av år før en smart vognmaker løste problemet med styringen: En vogn med fire hjul og stiv aksel foran får kraftig hjulskrubbing i sving, fordi det ytre hjulet må rulle mye lengre enn det indre – så skrubbing og friksjon og slitasje øker – og hesten sliter.

Brakk beinet

Det som kalles «Ackermann-styring» er en kobling (geometri) som løser dette problemet – se tegningen. Den banebrytende geometrien ble oppfunnet av den tyske vognbygger (wagenmeister) Georg Lankensberger i München i 1816, og så – enda smartere – patentert av hans smarte agent i England, Rudolph Ackermann i 1818 – for hestevogner.

Men engelske Erasmus Darwin kan ha et langt tidligere, og fullt rettmessig krav som oppfinner, helt fra 1758. Han skal ha laget et liknende styresystem fordi han ble skadet da en vogn med stiv foraksel veltet og han brakk beinet. Tror man.

Treets celleoppbygning

Uansett: Smart styring som unngår stygg skrubbing kom for lenge siden. Men da biler med 4WD kom, og det første systemet gikk ut på at du låste forhjulene manuelt for å få 4WD, så kom marerittet tilbake. Helt til en smart militæringeniør oppfant dette med differensialkobling på alle drivende aksler. Da løste de det problemet også, noe sikkert bare vi gamlinger husker.

For øvrig var vognmakerne dyktige trebearbeidere og visste at fibrene alltid måtte ligge i den retningen der det meste av trykk og strekk kommer for der har trevirke som ask og eik sin største stivhet. Da vi i forrige århundre studerte mekanikk ble treets celleoppbygning et viktig tema …

Det var da det.

Bilder: Den eldste kjerra er fra gamle Hellas ca 1000 f.Kr (foto Statens Kunstmuseum, Aten); oksekjerre-toget er fra Australia på 1800-tallet (postkort fra State Library of South Australia); hestetrukken karjol i Sogn (foto k Knudsen/Bergen) – og geometrien som Ackermann tok æren for men ikke utviklet, utlånt fra Science Museum.

  • Arkiv

  • «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    GODE NYHETER

    Til alle som ikke rakk å sikre seg et eksemplar av «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget» før boken var utsolgt!

    Nå kommer boken i ny og større utgave, med mange nye kapitler! Her lar Frank deg gjenoppleve en bilisme som aldri kommer tilbake gjennom
    mer enn 40 biltester og bilopplevelser fra 60-, 70- og 80-tallet!

     

    «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com