Vogner har vi hatt siden noen oppfant hjulet. Dampmaskiner og gassmotorer kom senere, så kom bensinmotoren – og biler har vi hatt i 150 år. Her får du en oversikt.
Av Stein Bekkevold
Historien er full av snodige oppfinnelser; mange fant vi på for å overleve: Vi vil ikke fryse i hjel, ikke sulte i hjel, ikke bli drept av fiender og dyr. Når dette var ordnet – ved at vi oppdaget og behersket ilden og nye materialer, pluss fant opp bedre jakt- og sankemetoder, kunne vi leke og kose oss – ifølge de lærde, der psykolog A. Maslows behovspyramide er berømt.
Oppfinnelser som hjul og vannhjul, snekkedrev, pumper og vifter kom for å vanne åkrene, skaffe mat, lufte kornloft, male mel – de bygde alt med treverk og stein. Da metallkunsten kom, først med kopper, bronse og messing, og så med støpejern, ble det så stort overskudd fra landbruket at folk kunne gjøre mer enn å grave i jorden og bære vann – byene kom.
Trekkdyr og kjerre hjalp til, og snart kunne vi gjøre mer enn å frakte varer: Vi fraktet folk – og verden bortenfor den mørke skogen ble tilgjengelig. Busslignende kjerrer kom, trukket av trege okser og så av kjappe hester, og snart av dampmaskiner.
Transportmidlene var i full utvikling, steg for steg – og så kom bilen – med motor og drivstoff og elektrisk anlegg og glass og greier.
Men hvor kom alt fra? Gull som beskytter elektriske kontakter, bly i batteriene og sølv som leder strøm bedre enn noe annet, jern som blir stål som blir biler, krom og nikkel som gjør stål rustfritt, aluminium som gjør alt lettere, bor og niob og silisium og titan og mangan og magnesium og molybden og alt det andre som brukes for å legere metaller og gjøre dem bedre? Galliumarsenid i halvledere og LED-lys? Og alle varianter av snodig plast, som bare er hydrokarboner og litt til?
Dette er grunnstoffer, det alt er laget av. I 1870 trodde skarpe hoder at det fantes 60 slike. Hundre år senere visste vi at naturen bød på minst 90, mens vi selv har laget omtrent 20-25 til, i snåle laboratorier. Her er litt om alt det rare skarpe hoder og flittige hender ga oss.
Stålbilen
Kjerrene var i mange hundre år laget av robust treverk som eik og ask, styrket med bronse og støpt eller smidd jern. Jern hadde de hatt lenge, men det var fullt av kull og var sprøtt og upålitelig. Først da jern ble stål etter mange (ofte engelske) oppfinnelser og karbonfattig jern – altså stål – ble tusen ganger rimeligere, ble motorkjerra til Benz og de andre til bil av stål.
Vi hadde hatt stål før, men bare i spyd og sverd. Hverdagsstål kom ikke før på tidlig 1900-tall, og metallet er fortsatt i utvikling. Men fort lærte folk hvordan de kunne trylle med jern: Som alle faste metaller har det et indre der krystallene – kornene – ligger i mønstre styrt av nedkjølingsforholdene – hvor lenge smelten holdes på ett varmenivå før ny kjøling eller oppvarming settes inn. Dette styrer hvordan kornene vokser og låses, og gjør jern seigt, hardt, bløtt og/eller tøft.
Og nå har bilfolk lært å sette riktig type rundt i bilen for å gi styrke og seighet slik at skroget i noen millisekunder fanger opp smellen for å hindre fæle skader på passasjerene.
Skivebremser
er ikke noe nytt: Også disse skylder vi den fremragende og ganske klønete – økonomisk sett – ingeniør F. Lanchester i hans og brødrenes Motor Company, som alt i 1890-årene tenkte skiver. I 1902 var alt klart, men det tok 60 år før de ble tatt i bruk – etter å ha gjort tjeneste i fly i lang tid; Dunlop Maxaret var strålende – vi brukte dem til Saabs tunge kampfly AJS 37 Viggen på 1960-tallet.
Det hjalp også at Jaguar overbevisende demonstrerte skiver ved 24 timers løpene ved Le Mans i 1953: De ga sterkt økt friksjonskraft per cm2 bremseflate, og selvkjølingen dempet fadingen.
Automatgir
En utveksling der en svak kraft (dreiemoment) ble gjort sterkere kom tidlig i systemene med tauverk og taljer, særlig i krigførende seilskip. Fra tau og talje var steget kort til gir med tannhjul, forholdet mellom antall tenner gir utvekslingen.
Panhard & Levassor lanserte alt i 1894 en tretrinns manuell girkasse, og i 1928 kom Cadillac med gir der tannhjulene ble synkronisert og giringen gikk som smurt …
Men frontruter av laminert glass? Elektrisk startermotor slik at vi slapp den tunge sveiva? Effektive glødelamper? Moderne lakk? Følg med i ukene som kommer!
Historie
Grove ideer og skisser av biler kan spores til antikken og middelalderen. I 1649 bygde Hans Hautsch i Nürnberg en liten vogn drevet med urverk. I 1672 ble et lite, dampdrevet kjøretøy bygget; og den første dampdrevne (kanon)vogna som også kunne ta med seg folk, ble laget for Napoleon av N. J. Cugnot i 1769.
Oppfinnerne videreutviklet seg tidlig på 1800-tallet, og da skapte de Rivaz en hydrogendrevet firetaktsmotor (!) – pluss en tidlig elektrisk motor.
Ingeniør Samuel Brown testet senere den første industrielle forbrenningsmotoren alt i 1826. Bare to slike ble laget. Utviklingen ble hindret på midten av 1800-tallet med et kortsynt forbud mot store kjøretøy, men motorforskningen fortsatte. De utviklet seg videre med nye versjoner av to- og firetakts – som nå gikk på nyheten bensin. Nikolaus Otto – gassmotoringeniør – var tidlig ute her.
Den første moderne bilen – praktisk og salgbar, tenkt for daglig bruk, og den første i en slags serieproduksjon – kom i 1886, da Carl Benz viste en trehjuls, bensindrevet kjerre og laget flere identiske kopier.
I 1890 grunnla maskiningeniør Gottlieb Daimler, oppfinner av høyturtalls bensinmotorer, sammen med ingeniør Wilhelm Maybach, selskapet Daimler Motoren. I 1926 fusjonerte de med Benz & Co. – startet av Carl Benz i 1883 – og ble Daimler-Benz, kjent for merket Mercedes-Benz.
5000 biler årlig
Fra 1886 gikk mange oppfinnere og gründere inn i bransjen for «hesteløse vogner», både i Amerika og Europa, og innovasjoner akselererte utviklingen og produksjonen. Ransom E. Olds grunnla Oldsmobile i 1897, og kom med sin Curved Dash i 1901.
Olds var banebrytende på samlebånd med identiske, utskiftbare deler – noe Henry Ford senere tok æren for – og produserte tusenvis av Oldsmobile innen 1903. Rundt 19 000 ble bygget, de siste i 1907. Produksjonen nådde toppen mellom 1903 og 1905, med rundt 5000 biler årlig.
18 millioner Model T
Og så: I 1908 revolusjonerte Ford Motor Company bilverdenen ved å utvikle og selge Model T (med ratt!) til beskjeden pris.
Fra 1913, med nyheten bevegelig samlebånd, kunne Ford senke Model T-prisen med nesten 50 prosent, den ble til den første masseproduserte bilen – rundt 18 millioner med søkke og snøre …
Og i Tyskland ble Aam Opel snart stor.
Bilder: Bildeserien er fra Oldsmobile og sier litt om bilens tekniske utvikling de første femti årene, se teksten.
