Nesten alle bilfabrikker sprang ut av et selskap som drev med fabrikasjon av noe i jern og stål. Så også Hanomag, som på sent 1930-tall laget en bil som teknisk sett sto modell til både Saab 92 og Volvo PV444. Hæ?
Bildet øverst: Denne lille firkantede saken – en Hanomag 2/10 – ble på folkemunne kalt Soldatbrødet. All fotos Hanomag.
Av Stein Bekkevold
Hanomag oppsto alt i 1835, da G Egestorff i Hannover startet et jernstøperi kalt Eisen-Giesserey und Maschinenfabrik Egestorff – for å bygge små dampmaskiner; alle skulle ha Watts maskin, og jern var blitt mer tilgjengelig – også foredlet som stål.
De begynte snart også med landbruksmaskiner og bygde i 1846 sitt første lokomotiv; alle skulle ha jernbane. I 1870 hadde de laget 500 lokomotiver, og skiftet i 1871 navn til Hanomag.
I 1924 kom den første traktoren – men bil ble det ikke før i 1925, da kom Hanomag 2/10, en 370 kilos åpen toseter med midtmontert 500 kubikk en-sylinders vannkjølt motor. Kallenavnet ble Soldatbrødet – bilen liknet et firkantet rugbrød for Hæren kalt soldatstomp … Selv om «brødet» ble laget i stort antall – 15 775 totalt, tjente Hanomag lite på initiativet.
En mer konvensjonell modell – 3/16 PS, og de første dieseltraktorene – kom i 1928, og ga et visst overskudd. Men Hanomag fikk det tøft i aksjekrasjet i 1929 og bygde en mengde til lager.
Den mellomstore Hanomag 1,3 liter hadde selvbærende karosseri og ble studert av Volvo og Saab før de kom med sine modeller på sent 1940-tall.
Diesel-sensasjon i 1936
Ting bedret seg i 1930 og de tok 14 prosent av det tyske markedet, nr 2 bak Opel. I 1932 kom en ny liten bil med 1,1 liters motor, deretter døpt Garant i 1934, den solgte godt, to-skifts-arbeid ble i satt i gang og Garant fikk i 1933 selskap av den større 1,5 liters Rekord – et navn som Opel senere overtok. Rekord hadde et nymotens uavhengig forhjulsoppheng.
En dieselmotorversjon ble vist på Berlin Motor Show i 1936 og skapte sensasjon.
Men så: Hanomag 1,3 liter ble introdusert i 1939 og hadde selvbærende karosseri, sjeldent for den tiden. Bilen ble studert av Volvo, og på 1940-tallet påvirket den utviklingen av PV 444. Også Saab studerte den i 1946 da de skulle lære å bygge bil, den som ble Ur-Saab, og så Saab 93, 93 og 96.
Rekord var Hanomags første mellomstore, mellom Garant og den større Hanomag Sturm. Rekord kom høsten 1933 som 6/32 PS. Den ble offisielt lansert i februar 1934. Men Sturm hadde økt akselavstand, og en skikkelig kjølevannspumpe – ikke noen enkel, varmestyrt termosifon-kjøling. Uvanlig for Hanomag på den tiden var også beslutningen om å bygge Rekord som en firedørs sedan, med eller uten B-stolpe.
Så der har du den kjappe sagaen om de glemte fra Hannover… Hovedkilde: Werner Oswald, Deutsche autos – 1920-1945, oversiktsbok fra 1979.
Hanomag Rekord var en fin bil med mye spennende teknikk under skallet.
Jern – og stål
Det er vel viktig å si at mye av bakgrunnen for all utvikling var temming av jernet. Den første produksjonen kom midt i bronsealderen, men det tok flere hundre år før jern overtok for bronse. Prøver fra Mesopotamia og Syria viser at jern kan ha blitt laget der mellom 3000 og 2700 f.Kr. Hetittene var rundt 1600 f.Kr. først til å se nytten av malmjern – og verdsatte det høyt.
Så spredte jernet seg til resten av Det nære Østen, etter at hetitt-imperiet falt i 1180 f.Kr. Omtrent her starter jernalderen.
Jernbearbeiding kom til Hellas på slutten av 1000-tallet f.Kr., og spredte seg raskt i Europa. Veksten kobles til keltisk ekspansjon. Jernbruk var helt vanlig i romertiden.
Under den industrielle revolusjonen i Storbritannia på sent 1700-tall begynte Henry Cort å raffinere jern til smijern (stangjern) ved hjelp av nye metoder. I 1783 patenterte han puddling-prosessen. Denne ble forbedret av andre, som Joseph Hall.
Og så kom engelske Henry Bessemer o.a. med mer moderne (mas)ovner, og verden fikk storproduksjon av stål. Så jern har vi drevet med i 5000 år. Omsider ble det skip og tog – og biler …
Les også: Det startet med Benz, Otto og Daimler – hvem eier hvem i dag?