Vi fortsetter å granske bilhistorien, men ser nå ikke bare på bilene, men på mye annet i samfunnet. Og starter med hjulet, nøkkelen til det hele.
Av Stein Bekkevold
Psykologer og sosiologer vet hva som driver oppfinnere: Dyp nød. Eller behov for kraftig forbedring. Alt starter – som nevnt forrige gang – med psykolog Maslows «behovspyramide» fra 1943, der behovene som først må møtes er de livsnødvendige, som mat, vann, husly, luft og varme.
Når dette er på plass kommer livssikkerhet, fast jobb – og så ønsket om å høre til, elske, ha familie. De livsnødvendige behovene er sterk pådriver for oppfinnelser, og der startet det: Alt som gjorde hverdagslivet lettere ble prioritert. Jakt, fiske, graving etter røtter, felling av trær (steinøks) for å bygge husly – og utstyr for å forsvare seg mot tjuvaktige naboer på den andre sider av skogen – dette drev oppfinnerne ….
Okse eller hest
Tidlig bygde de nesten alt av tømmer – og stablet stein til bygg og monumenter. For å flytte større steiner – for store for sleping – fra et sted til et annet, kom noen på å velte dem ned på felte trær og trille dem over stokkene. Eller fløte dem på flåter.
Steget fra rundtømmer til hjul er vel ikke noe stort tankesprang, og med hjul fikk de ganske fort kjerrer – og hytter på hjul. De ble trukket av folk eller av okser, den gang et vanligere nyttedyr enn hesten. En okse er sterk og treg, en hest er svakere og raskere.
Så ble det gummihjul
Hjulet er selvsagt noe av det aller viktigste mennesket har funnet opp. Arkeologer sier at det kom i bruk i Mesopotamia rundt 4 000 år f. Kr. På vår halvkule fins arkeologiske spor helt fra ca år 1 500 f.Kr.
Etter hvert ble hjulene skodd med påkrympede jernringer laget av landsbysmeder; og fikk eiker og hjulring av ask og eik til å holde seg på plass. Så ble hjulene skodd med jern. Og så ble det gummihjul. Jernets snodige historie ser vi på senere.
Naturgummi
(kjemisk sett cis-1,4 polyisopren) er i flere hundre år laget av størknet saft (lateks) fra gummitreet, og var den første industrielle polymer. I 1839 oppdaget Charles Goodyear at dens mekaniske egenskaper ble forbedret ved oppvarming med svovel.
Goodyear ble født år 1800 i New Haven, Connecticut, og gikk som tenåring inn i maskinvarebransjen med faren, men de gikk konkurs i 1830.
Rubber
Charles var iherdig, selvlært og eksperimentglad – uten dyp viten om kjemi, så familien levde i mange år i dyp gjeld – lykken var en tålmodig kone – før han i 1833 fikk laget vulkanisert gummi, nå et viktig industristoff. Først var det en kuriositet.
Noen år senere skrev den britiske forsker J. Priestley om gummiens gode evne til å gni (rub) blyantmerker fra papir, og da kom navnet rubber. Andre bruksområder kom gradvis, som vanntetting av sko og klær.
Goodyears oppdagelse, døpt etter ildguden Vulkan, styrket kautsjuk slik at den kunne brukes på mange industriområder, også til bilhjul.
HVIT
Naturgummi er hvit. Den (plantesaften lateks, kautsjuk) høstes fra gummitrær, behandles og sendes over hele verden. Om den ikke er forurenset, er fargen melkehvit. Det er den senere behandlingen som gjør gummien svart. Nå dekker syntetiske gummityper med lik formel (C8H16) mange av naturgummiens kjemiske og mekaniske egenskaper – til omtrent 80% …
Utvikling og produksjon av syntetisk gummi økte under 2. verdenskrig på grunn av Japans okkupasjon av Malaysia, som i 1942 stanset all eksport av naturgummi. Slik fikk vi syntetisk, særlig SBR. Slik styren-butadien-gummi er nå hovedinnhold i nesten alle gummihjul, tilsatt støttende materialer og litt naturgummi.
Moderne SBR ble funnet opp i USA under 2 verdenskrig for å skaffe gummi til forsvaret.
Bildene: Hjulets utvikling fra de aller eldste franske kanonvognhjulene via Benz patentwagen til dagens moderne hjuloppheng fra MacPherson.
