Vi som er i kategorien ”eldre bilførere” har vært nødt til å tåle mye tyn opp gjennom årene, og har vel tidvis vært nærmest stigmatisert som gruppe. ”Mann med hatt” har jo ikke akkurat vært en hedersbetegnelse i trafikken!
Så er det en del av oss (ja, jeg kaster nå stein i glasshus!) som har ment – og mener at de eldste bak rattet slett ikke er de verste, og heller skyver ulykkesstatistikken i positiv retning enn det motsatte.
Da er det hyggelig når dette bekreftes fra forsikringshold: Nei, eldre bilførere er slett ikke de mest ulykkesutsatte. Vi er, slik en forsikringsmann sa til meg forleden, ”langt bedre enn vårt rykte.”
Situasjonen har nok ikke alltid vært like bra, men de siste årene har vist en markant bedring av sikkerhet og ulykkesstatistikk for denne gruppen trafikanter, som dessuten er voksende – det blir stadig flere av oss.
Det er sikkert flere årsaker til den positive utviklingen. En av dem er utvilsomt at dagens eldre er ”yngre”, sprekere, har mer trening med krevende trafikksituasjoner, og er både mentalt og fysisk bedre rustet til å takle slike situasjoner på en god måte enn sine jevnaldrende for 20 og 30 år siden.
Det sies jo gjerne at dagens 70-åringer er som gårsdagens 60-åringer og vice versa. Dette er det utvilsomt mye sant i.
Når dette er sagt, bør det selvsagt tilføyes at alt ikke er bare fryd og gammen med 60+ og 70+ -sjåførene heller. Dessverre kjører det eldre bilførere omkring – både i byen og på motorveien – som for lengst skulle ha parkert bilen for godt. Det er nok for eksempel ikke helt tilfeldig at eldre ser ut til å være overrepresentert ved kjøring i feil kjøreretning på motorveien.
Nå er det selvsagt ikke slik at en hundre prosent ideell situasjon, der ingen skader oppstår verken på bil eller personer, er enkel å oppnå. I hvert fall ikke før den selvkjørende bilen har tatt over for fullt. Derfor vil ulykker av og til skje, både med unge og eldre bilførere.
Det finnes nok av eksempler på at fastleger har vært litt for snille med legeattest til fornyelse av førerkort – og litt for engstelige for å fraråde folk å fortsette å kjøre bil, selv når det kan virke relativt åpenbart at dette burde være rådet.
For bilføreren selv vil i det lengste tviholde på sin rett til å ferdes i bil i trafikken – også i mange tilfeller der man selv opplever dette som både skremmende og farlig. Frykten for sosial isolasjon ved å bli fratatt retten til å kjøre, veier likevel for de fleste langt tyngre.
Jeg tror en god måte å forlenge tilværelsen bak rattet på, er å gjennomgå et oppfriskingskurs – Bilfører 65+ – slik både vegvesen og kjøreskoler anbefaler. Særlig for alle som har lav årlig kjørelengde kan et slikt kurs være en fantastisk god investering!
