Du står i skyggen (!) en vakker sommerkveld og vokspolerer din fine bil uten noen dypere ide om hva du påfører lakken. Så slår det deg: Hva er egentlig bilvoks? Hvorfor er den bra for lakken, bortsett fra det estetiske? Se her:
Bildet øverst: Vask ofte nok, og vask godt! Spyl under! Husk å skylle godt! (Foto: ESSO)
Av Stein Bekkevold
Om du lurer på hvorfor bilens (dyre) lakk må beskyttes hvert år er svaret miljøet. Å? Ja, i miljøet der lakken ferdes utsettes den for solens ubarmhjertige, energirike UV-stråler pluss sur og/eller basisk fuglemøkk.
Dessuten finslipes aerodynamisk utsatte flater med ørsmå sandkorn, støv. Vinterstid prøver Statens vegvesen å ødelegge din fine lakk med en million tonn koksalt. Altså: Vask godt, rens og polér! Men: Hva er voks, og hvordan skal vi vokse?
Voks kan være mineralsk (parafinvoks), animalsk (hvalrav, bivoks) eller vegetabilsk (palmeoljevoks). Disse er estere av lengre fettsyrer med en langkjedet basisk alkohol (ikkeglyserol). Voks er vanligvis hardere enn fett. Ofte benyttes vannløselig voks til kosmetikk.
Så voksing; her noen tips fra SAE (Society of Automotive Engineers): – Mange bileiere glemmer hvor viktig det er å vokse lakken, også de som på andre måter tar vare på den. Å polere er ikke bare et alternativ; det er helt nødvendig for å holde bilen i god stand. Og unngå for brå verdiminsking …
Urenheter
Luften er full av urenheter. Selv om du kanskje er trygg for dem inne i bilen, er definitivt ikke lakken det. Mange av stoffene setter seg fast og gir ofte korrosjon i lakkhinnen. Den eneste måten å fikse dette på er å omlakkere bilen, noe som veldig fort blir horribelt dyrt. Særlig med moderne vannbasert lakk.
Voks vil hindre luftbårne forurensninger i å trenge inn i lakken. Å ha et lag med god voks gjør også bilvask mye enklere. Fordi voks er glattere enn lakk, er det lettere å fjerne ting som skadelig tre- og plantesaft – og fuglemøkk. Særlig har ikke eiere av røde og blå biler råd til å droppe voks. Studier viser nemlig at fugler elsker å gjøre fra seg på slike farger mer enn på andre. Snodig, men sant.
Regelmessig voksing kan også redusere hyppigheten av steinskader – ny og glatt lakk gjør at mange småpartikler bare sklir av uten å skade. Dessuten vil et lag kraftig voks fylle ut små riper og bulker og gjøre dem mindre synlige.
Velg dyr voks
Når du leter etter den beste bilvoksen, bør du sjekke produktdetaljene for å sikre at den er trygg å bruke på alle bilens overflater, også på kromlister og plast-detaljer.
Som med alle produkter laget for å beskytte noe, vil det å redusere kvalitet (og pris) nesten alltid gi dyrere stell senere. Derfor bør du kjøpe bilvoks etter funksjon snarere enn etter pris! For en gangs skyld er pris en god pekepinn på kvalitet. Og det kommer ikke minst av råvarene. Men også av voksens konsistens: God voks gir tykk, kraftig hinne. Denne holder lenger og får vann MED skitt til å perle og rulle av. Pastabasert voks varer vanligvis lengst. Les innholdsoversikten!
Eksperter understreker at du IKKE skal polere bilen i sollys, og at du må bruke helt rene spesialkluter – om du ikke satser på maskinpolering. Men type voks er det viktigste.(Foto: Turtle Co)
Teknisk
Så til ukens tekniske spørsmål – hva er egentlig voks? For å se litt grundigere på saken: Voks er en mangfoldig klasse organiske forbindelser av lipofile, formbare stoffer med fast form i rom-temperatur. De omfatter høyere alkaner og lipider, med smeltepunkt over 40 °C, og som smeltet blir til væske med lav viskositet. Voks er uløselig i vann, men løselig i ikkepolare midler som heksan, benzen og kloroform.
Naturlig voks lages av planter og dyr, og forekommer dessuten i petroleum. De er organiske forbindelser som består av lange alifatiske alkylkjeder, men aromatiske forbindelser kan også forekomme. Naturlig voks kan inneholde umettede bindinger og ha ulike funksjonelle grupper som fettsyrer, primære og sekundære alkoholer, ketoner, aldehyder og fettsyreestere.
Syntetisk voks består ofte av homologe serier av langkjedede alifatiske hydrokarboner (alkaner eller parafiner) uten funksjonelle grupper.
Voks syntetiseres av både planter og dyr. De av animalsk type består ofte av voks-estere fra en rekke fettsyrer og karboksylalkoholer. I voks fra planter kan typiske blandinger av ikkeestrede hydrokarboner dominere over rene estere. Sammensetningen avhenger ikke bare av art, men også av voksested.
Den mest kjente animalske voksen er bivoks, som bygger bikubekaker, men andre insekter skiller også ut voks. En hovedkomponent i bivoks er myricylpalmitat, en ester av triakontanol og palmitinsyre. Smeltepunktet er 62–65 °C °. Spermaceti finnes i store mengder i spermhvals hodeolje. Og lanolin er voks fra ull, bygget av estere av steroler. Kjemi er ganske kronglete.
Plantevoks
Planter skiller ut voks i og på overflaten av blad og sånt for å kontrollere fordampning, fuktbarhet og hydrering. Kjemisk sett er de epikutikulære vokstypene hos planter blandinger av substituerte langkjedede alifatiske hydrokarboner, som inneholder alkaner, alkylestere, fettsyrer, primære og sekundære alkoholer, dioler, ketoner og aldehyder. Det er neimen ikke måte på.
Kommersielt sett er den viktigste plantevoksen karnauba, en hard voks fra den brasilianske palmen Copernicia prunifera. Den inneholder estertypen myricylcerotat og er en fenomenal bilvoks. Andre spesialiserte vegetabilske ier bl.a. jojobaolje, candelilla- og ouricuryvoks.
Modifisert plante- og dyrevoks: Plante- og dyrevoks eller -olje kan gis modifikasjoner for å skape voks med bedre egenskaper enn den i umodifisert råstoff. Metoden har vært basert på grønn kjemi som olefinmetatese og enzymreaksjoner, og kan lage voks fra rimelig råstoff som vegetabilsk olje.
Carnauba-palmen er kanskje ikke så flott, men du verden for en voks! Prøv den!
Plastvoks!
Fra1995 er det årlig brukt ca 200 millioner kg polyetylenvoks. Den lages i en av tre metoder: 1. Direkte polymerisering av etylen, ofte med komonomere; 2. Termisk nedbrytning av høymolekylær PE; 3. Gjenvinning av lavmolekylære fraksjoner fra produksjon av høymolekylær PE. Hver metode gir produkter med ulike egenskaper. Viktig for lavmolekylær PE-voks er viskositet, tetthet og smeltepunkt.
Så det er ikke bare-bare å stelle bilen … GOD SOMMER, OG GOD VOKSING ..!
