Glass smadres i en smell, og billig polyester er ikke mye bedre. Derfor er det ikke veldig trygt med bil av glassfiberplast. Og det blir dyrt og passer best i håndbygd lavserie.
Av Stein Bekkevold
Alle vet at glass er skjøre greier. Og polyesterplast er ikke mye bedre. Problemet er at en bil må kunne svelge kollisjonskreftene når det smeller.
Til forskjell fra metall lar verken glass eller polyester seg krølle sammen. Og ikke har det noen særlig stivhet heller, så alt blir fort ganske løst og slaskete om det ikke er avstivet. Tenk plastbåt: Det er spantene og dekket som gir skroget vristivheten, og skrogtykkelsen er ofte en centimeter.
Skamdyrt
Men det finnes da biler med karosseri av fiberplast, sier du. Og nevner engelske og amerikanske sportsbiler i fleng. Ja da, i små serier og godt avstivet med profiler på innsiden, et skjelettbur. Slike biler har en indre ramme påhengt tynne plater av fiberplast.
Sa noen kevlar? Karbonfiber? Ja, om en liten, håndbygget sportsbil kan få koste to millioner. Alt annet enn billig glassfiber innbakt i polyester er skamdyrt.
Dyrt å forsikre
Det er dessuten uhyggelig dyrt å reparere et skadet glassfiberkarosseri. Grunnen er at glassfiber som sagt ikke krøller seg i et sammenstøt, de detonerer; en bulk i en stålbil kan trekkes ut og lakken pusses.
Det enkleste i en glassfiberbil er å skifte hele skjermen, eller døra, eller panseret. Og ofte må du jobbe med den underliggende rammen også, for den kan bli skjev på et blunk. I det hele tatt: Plastbilene ser flotte ut, men blir fort et mareritt.
Riktig nok kan glassfiberplast være sterkere enn stål (bruddfast) i forhold til vekten*, men resten av egenskapene passer dårlig i bilens verden.
Og det er også forklaringen på forsikringspremiene …
Det positive …
Teknisk/fysisk sett er et karosseri av fiberplast svakt fordi platene savner stivheten til metall. Metall er stivt i alle retninger, fibre bare langsetter, i kompresjon. Og alt av fiberplast – som lages ved at oppkuttet fiber på noen centimeters lengde sprøytes ned i en form med et par millimeter flytende plast som så herdes, er ikke stivt i noen retning.
Det positive med fiberplast er at sprekker sjelden klarer å vokse langsetter skallet, fordi de stanses ved nærmeste fiber, følger den et stykke og gir opp kampen …
Det ser altså ut til at vi må holde oss med metallbiler så lenge vi ønsker personlig transport. Alt annet blir dyrt og for usikkert. Og det var den fremtidsdrømmen. Beklager.
*En undersøkelse som professor J E Gordon (University of Reading) utga i1984 viste at parallelle fibre av glass hadde halvparten så høy bruddfasthet som høyfast stål – men var over dobbelt så sterke per kg. …
Bilder: Øverst den første modellen av fiberplastbilen Corvette, den ble kjørt av «samlebåndet» i 1953. Håndbygd og lekker, men ikke noe særlig å bulke med … Det andre bildet viser en fersk variant, og alle bilelskere sikler heftig – fullt forståelig! (Foto: Chevrolet)
