Det er ikke sjelden jeg hører klager på ”de sterke lysene” på nye biler. Og sterke er de, det er det ingen diskusjon om. Like fullt vil jeg si at jeg for egen del aldri vil ha en bil uten at den har minst bi-xenon hovedlys! Gjerne neste trinn på utviklingsstigen også, for den saks skyld…

Det følger selvsagt både ulemper og fordeler med ekstra sterke billykter. Ulempen har selvsagt med blending å gjøre – som bilfører kan du oppleve det ubehagelig å møte biler med slike sterke lys, spesielt på smale eller svingete veier. Prøv da samme triks som jeg har holdt trofast på helt siden de første xenon-lyktene kom: Når du møter en bil du ser har sterke lys, så fester du blikket langs høyre veikant. UNNGÅ Å SE RETT INN I STERKE MØTENDE LYS, da blir du heller ikke blendet. Å stirre på slike lys, er jo å be om problemer.

Da er vi ved fordelene. Med alder svekkes synet, og verst går det for de aller fleste ut over nattsynet. Mørkekjøring blir mindre og mindre morsomt jo eldre man blir, men ved å satse på ekstra godt hovedlys på bilen, kompenserer vi for en del av dette synstapet. Samtidig øker vi sikkerheten, både for oss selv og for andre trafikanter.

Derfor er jeg en varm tilhenger av bi-xenon, og selvsagt enda varmere av senere utviklingstrinn som LED Matrix mm. Å se godt er vel en av de mest grunnleggende forutsetningene for sikker kjøring.

Det er altså større grunn til glede enn ergrelse over de mange gode billysene som nå blir tilbudt, i stor grad også som standard utstyr selv på rimelige biler.

Med de siste generasjonene lysautomatikk behøver vi ikke lenger tenke på å dimme selv en gang – bilen tar seg av dette. Mest imponerende er det likevel når man tar igjen en forankjørende bil, og ser hvordan dagens avanserte fjernlysautomatikk legger lyset rundt bilen foran, slik at denne ligger i et mørkt felt uten fare for blending bakfra, mens jeg som bilfører har glimrende sikt langs høyre veikant og forover i møtende kjørefelt. Fantastisk!