Ja, nå bruker også jeg mobilen som bilnøkkel!

Det hadde jeg ikke sett for meg, faktisk inntil for ganske kort tid siden.

Rett nok visste jeg godt at det var mulig å bruke mobilen som bilnøkkel, men fortsatt med en god porsjon digital skepsis var ikke dette en løsning jeg så meg selv ta i bruk på overskuelig tid.

Så feil kan man altså ta, men så er det heller ingen grenser for hvor mange og store endringer man utsettes for hele tiden nå.

Jeg vokste opp i en tid da mange biler ennå hadde sveiv (om du nå kan ane hva dette var for noe!), og i et hvert fall var det en normal bilnøkkel som gjaldt, i tiår etter tiår. En nøkkel man stakk inn i et hull i dashbordet, gjerne kalt «tenningen»; vred om og vips (i alle fall normalt!) startet motoren, og man kunne begi seg av gårde. Nå var det slett ikke alltid dette gikk etter planen den gang, men det får bli en annen historie…

Stadig nye løsninger

Så begynte det å dukke opp alternativer som man fortsatt stakk inn i hull av varierende størrelse i dashbordet, og i stedet for å vri startet man ved et lett trykk på «tingen».

Så kom bilnøkkelen (som slett ikke nødvendigvis så ut som noen bilnøkkel, men mer en firkantet plastdings) man bare hadde i lommen. Nå var det nok å hensenke legemet i førersetet og trykke på en knapp, så startet motoren.

For å gjøre en motorjournalists hverdag litt mer spennende, har det gjennom årene vært mange morsomme plasseringer av denne knappen. Vi har likevel alltid funnet den til slutt…

For å åpne dørlåsene var det nå nok å nærme seg bilen og eventuelt legge hånden på dørhåndtaket, så var det klar bane!

Helt frem til nå har det uansett vært slik at bilnøkkel i en eller annen fasong har vært et stykke «hardware» som man oppbevarer i lommen, og som det kan være nær katastrofe å miste.

Med en slik bil debuterte jeg som mobilnøkkel-sjåfør. Det fungerte perfekt. Og bilen? Jo, Seat Arona var noe av det mer sjarmerende jeg har kjørt av små SUV’er.

 

Nettopp så enkelt var det!

Men nå? Da jeg nylig skulle bli kjent med Seat Arona, den minste SUVen fra landets yngste bilmerke, var det ikke lenger noen nøkkel…

– Nei da, sa Maiken.

– Nå laster vi ned appen på telefonen din, så bruker du bare den til å låse opp og låse igjen bilen med. Når du har låst opp, funker start/stopp-knappen og alt annet som normalt.

– Ja men, så bra, mælte jeg med hørbar tvil i stemmen.

Kunne det faktisk være så enkelt?

Og ja, det viste seg fort at det var faktisk nettopp så enkelt. Rett nok anbefalte leverandøren at jeg hadde mobilen tilkoblet hele tiden for å være sikret at den ikke skulle gå tom for strøm. Men samtidig åpnet jeg jo for Apple Car Play, og det har jo også mange gode sider (de fleste nye for meg, her også).

 

Mest pluss – men mist ikke mobilen!

Men konklusjonen er uansett at mobilen som bilnøkkel er nærmest genialt:

– Det er en ting mindre å ha i lomma, glemme igjen eller miste.

– Så fort du har trykket «Lås opp» på appen, er alt minst like enkelt som før.

– Mobilen er noe av det siste vi glemmer å ta med oss, i alle fall ca. 99 prosent av oss. Med dette bruker vi den bare til enda en hverdags-funksjon.

Men løsningen har selvsagt en nedside også:

– Du glemmer tilkobling – og går tom for strøm når det passer som dårligst.

– Du mister telefonen ned slik at den går i stykker.

– Du mister telefonen.

– Telefonen blir stjålet (noe som nå altså kan betyr at også bilen blir det!).

Men likevel: Jeg går for mobil-nøkkel for ettertiden!

Følg og lik oss:

Legg igjen en kommentar