En våken og interessert leser har et oppfølgingsspørsmål til artikkelen om sidevind, stoff han mener er i overkant skremmende:
– Jeg lurer på hvor stor luftmotstanden egentlig kan være i sidevind, sammenlignet med bilens generelle luftmotstand i samme hastighet, undrer han.
Av Stein Bekkevold
Godt spørsmål. For å finne et svar må vi se på form og motstand, som heter Cd – på engelsk coefficient drag, der drag er motstand:
En fallskjerm er laget for å gi motstand, og har 1,4 i Cd, mens en plate vinkelrett mot vinden har 1,0 – 1,1. Frontenden på bilen – om den er tilnærmet flat – vil altså ligge på ca 0,7-0,8 i Cd, men dette avhenger av hvor avrundet den er oppe og nede.
Er siden helt flat, og bare svakt avrundet øverst, minner den mer om en plate – og vil derfor ligge enda høyere i Cd – kanskje helt oppe på 0,9. Vinden fanges dessuten godt opp rundt hjulene og inne i hjulbrønnen, som virker som en liten fallskjerm.
I tillegg kommer suget som oppstår over toppen på skjermen – dette gir redusert veigrep fordi trykket mot underlaget senkes. Det kan derfor være klokt å bruke Cd rundt 0,9 – 1 i slike tilfeller.
Om du sammenligner dette med en normal Cd (langsetter) som ifølge vind-tunnelforsøk kan ligge på 0,4 – 0,45 på større, litt grove biler, ser du at en sidevind-komponent på 20 – 30 m/s vil ha stor betydning. Den kan påvirke bilens front med adskillige Newton, kanskje hele 500+.
Du kan grovt sett regne 10 N som en kg, selv om dette ikke er lov; faktoren er den gjennomsnittlige tyngdekraften på 9,81. Du vil altså få en spontan sidekraft på 500 N/50 kgeller mer, brått inn på skrå, rått og brutalt. Derfor artikkelen.
Om du lurer: Den gjengse formelen for luftmotstand målt i newton er:
N = A (flaten) ganger v2/2 ganger Cd ganger rho – luftas tetthet; (1,3 kg/m3). Og v er hastigheten i m/sek.
Vær obs på at bildet ikke er valgt fordi denne bilen er spesielt ille, det bare illustrerer poenget med en flatere side – og stor vindflate foran masse-senteret. (Foto: Ford)
