Lesere har lurt på om vi ikke kan si litt om teknikken bak moderne tanks. Så her er en sak om kampvogner, som kjøretøygruppen egentlig heter.
Bildet øverst: Her en ekte stridsvogn (Leopard 2A7), et tungt (50-60 tonn) beltedrevet kampkjøretøy med grov kanon (+120 millimeter boring/hurtigskytende), motor på minst 1000 kW (1200-1500 hk), kraftig pansring og særdeles god fremkommelighet i alle slags terreng, noen kan også vade med snorkel. (Foto: Krauss/Maffei)
Av Stein Bekkevold
Først må vi sitere militære eksperter, som hevder at russernes uprovoserte overfall på Ukraina har vist verden en ny måte å kjempe på: Med kampdroner.
Utviklingen har gått så fort at mye av det vi i dag har av væpnede styrker må bygges om. Det som gjelder nå, er egne droneavdelinger – og dronene blir raskt større og større og kan mer og mer. Så drone-forsvar og motmidler er det mange som bråsatser på.
Dagens og gårdagens forsvar må justeres og mye må skrotes. Luftherredømme og sjøforsvar må prioriteres opp, og vanlige infanteriavdelinger prioriteres noe ned, til fordel for spesialavdelinger. Fotsoldatens tid er mer eller mindre omme.
Det ser vi i Ukraina der Putintro generaler kaster tusenvis av ferske rekrutter inn i kampen – akkurat som kanonføden i 1. verdenskrig. Til nesten ingen nytte, alt de gjør er å vinne et veikryss her eller en knust landsby der, og prisen er til nå 350 000 døde russere. Minst.
Panservogner går på kraftige, ofte skuddsikre hjul og har småkalibret kanon (30-40 millimeter) i tillegg til hurtigskytende mitraljøse/maskingevær. Her en amerikansk Stryker. (Foto: GD)
Plass til folk
Når det er sagt, kan vi granske kampvogner: Dette er landbaserte militærkjøretøy for kampoperasjoner. De skiller seg fra sivile lastebiler og sånt ved at de er utviklet for aktive soner, i mekanisert krigføring sammen med mobilt infanteri.
Begrepet kampvogn beskriver en bred kategori mellomtungt til tungt utstyr på hjul eller belter, og omfatter lett pansrede biler som Humvee, andre/større pansrede transportkjøretøy, infanterikampvogner (som Bradley), MRAP/panservogner og tunge stridsvogner.
Improviserte vogner kalles også kampkjøretøy, slik som irregulære styrkers bruk av væpnede pickup´er og lignende. De fleste moderne kampvogner er pansrede, offensive eller defensive våpen, med plass til folk, utstyr og/eller materiell.
1500 hk
Fremkommelighet i terreng skaffes enten med (ofte skuddsikre) gummihjul eller med belter. Motor og girkasse/kraftoverføring er laget for å tåle tunge driftsforhold som kulde/hete og tørke/fuktighet, i spesielle tilfelle også sandinntrenging eller isdannelse.
Kjøretøyene har gjerne en turbomatet dieselmotor med høyt dreiemoment på lave turtall. Stridsvogner har ofte effekt godt over 1000 kW/1340 hk., det er dreiemoment per tonn kjøretøy som er hovedpoenget.
For stridsvogner er bakketrykket viktig, i tonn/kvadratmeter. Den amerikanske Abrahams stridsvogn drives av en 1500 hk gassturbin og regnes for å være svært krevende å vedlikeholde i felt.
Pansrede personellkjøretøy kom i utstrakt bruk av USA i Vietnam, og er nå en selvfølge i moderne styrker. (Foto: General Dynamics (GD))
Bakgrunn
Gjennom store deler av historien brukte fotsoldater ofte (militære) transportdyr, landkjøretøyer fantes ikke bortsett fra kjerrer. En av de tidligste «kampkjøretøyer» var hjulvogner, kjerrer.
I eldre krigføring ble såkalte stridsvogner brukt som «kampdrosjer» og mobile bueskytterplattformer i bronse- og jernalderen. Men det ble ikke montert våpen på vognene, soldatene bar sine egne, og rustning var et skjold og en tynn vognoverdel.
Da bilen kom fikk kampkjøretøyer ulike former, fra de lett pansrede personbilene i 1. verdenskrig til Willys jeep i 2. verdenskrig, pluss en rekke andre kjøretøy med hel- og halvbelte – og mange typer stridsvogn.
Utviklingen av kampvogner fortsatte inn i den kalde krigen i takt med at militær taktikk og teknologi utviklet seg. Stadig mer spesialiserte kjøretøy ble bygget, og gjorde kampvognen sentral i moderne krigføring.
Noe som altså nå er i endring takket være hissige modellfly-entusiasters utvikling av stadig større droner, der moderne datateknikk og batteri- og elmotorteknikk har skapt vei i vellinga …
