I dag må jeg innlede med å beklage at jeg har vært lite aktiv med innlegg den siste tiden, men en (relativt banal) operasjon viste seg å kreve nettopp det som sto i skrivet jeg fikk med fra overlegen: Pasienten trenger ro og hvile. Nå har jeg fått flere døgn med passivitet (og har satt til livs mer smertestillende på en drøy uke enn på det siste tiåret til sammen ellers!), så nå føler jeg meg såpass klar at jeg starter på noe av det siste jeg rakk før skalpellen sank inn: Prøvekjøring av Kias spennende nykommer Niro.

Det første som faller meg inn etter noen dager med denne bilen, er at det vel må være det beste bilkjøpet du kan gjøre i dag. Grunnlaget for en så dristig konklusjon er en summering av plass, utseende, hybridløsning, utstyr og kjørbarhet, relatert til en pris som er oppsiktsvekkende gunstig. Du får nemlig Kia Niro fra ca. 270 000 kroner – og selv i dyreste og mest påkostede Exclusive-versjon blir ikke prislappen verre enn 330 000 kroner.

God høyde (1535 millimeter) med bekvem inn- og utstigning er en ekstra bonus.

Litt ekstra utstyr tilbyr Kia også, men i dyreste utgave er det lite mer man kan ønske seg. Standard er bl.a. bi-xenon lys, skinninteriør, ventilerte seter (kjøling) foran, el. førersete med minne, blindsonevarsler, trådløs lading av smarttelefon, nøkkelfri start/stopp og låser, parkeringssensorer, navigasjon med 8 tommer berøringsskjerm og JBL høyttalersystem emd Sub Woofer og ekstern forsterker – ingen dårlig pakke, og dette er bare noen av høydepunktene!

Mange lar seg nok friste av 18 tommers alufelger med fetere dekk, som så klart løfter utseendet, men jeg ville uansett ikke valgt disse. Jeg setter komfort foran utseende; det første har jeg selv glede av, det andre gleder mest omgivelsene…

Kia Niro er en bensinhybrid (ikke løadbar) med en systemeffekt på 141 hk og maks dreiemoment 265 Nm. Dette betyr greie ytelser for bilen, som har en egenvekt på 1425 kg (med standard 16 tommer alufelger). Toppfarten oppgir Kia til 162 km/t, 0-100 km/t på 11,5 sekunder. En veldig behagelig 6-trinns dobbeltclutch automatisk girkasse distribuerer kreftene til forhjulene.

Som vanlig må jeg bite i gresset for de forbrukstallene fabrikken oppgir, som er 0,38 l/mil ved blandet kjøring. Jeg endte på 0,49 l/mil, og var godt fornøyd med dette, som jeg føler er en desiliter eller to lavere enn for en bil med ren bensinmotor og i samme størrelse/effekt. Hybrid-fordelen er i alle fall tydelig.

På veien leverer Kia Niro meget bra, med klar prioritet på komfort. Det er lite innvendig støy, fjæringen er behagelig, og styrekarakteristikken er nær nøytral.

Innvendig plass står seg godt i sammenligning med andre C-segment-modeller – og bagasjerom på 427 liter lar seg også høre. Det siste kan økes til 1425 liter med nedfelt baksete.

Kia Niro er en nykommer som allerede selger bra, men jeg har en mistanke om at det fortsatt er mange som ikke kjenner bilen, og som i hvert fall ikke er oppmerksomme på hvilket godt kjøp den faktisk er.