Mandag fikk jeg mitt første møte med en ny modell fra Kia som har alt som skal til for å bli en salgssuksess. Hybriden Niro leverer så det holder på både utstyr, kjørekomfort og lettkjørthet.
Samtidig er bilen kvikk og oversiktlig, og den har bakseteplass som kan måle seg mot D-segment-biler. Dette kan man ikke minst takke en akselavstand på 2,70 m for.
Noe av det morsomste med Kia Niro er prisene. Bilen tilbys enkelt og oversiktlig i tre utgaver, alle med samme hybride drivlinje med 141 hk: Grunnmodellen Classic, mellomnivået Active – som man venter størst salg av – og topputgaven Exclusive. Classic starter på 264 900 kroner med tekstiltrekk, Activ med delskinn starter på 294 900, og toppmodellen med skinninteriør må man ut med 324 900 kroner for.
Lista over tilleggsutstyr er ikke lang, og det som kanskje er viktigst for mange er godkjenning for 1300 kilo tilhengervekt.
Det er ganske beskjedent hvor mye man faktisk kan plusse på grunnprisen for denne bilen, noe som er godt nytt for kundene. Her er det ikke side opp og side ned med fristelser som lett feier totalprisen til værs. Bilen er i utgangspunktet så godt utstyrt at det heller ikke kan være så veldig mye mer å ønske seg.
Jeg prøvde for eksempel Exclusive-versjonen, og det er en svært innholdsrik pakke man får for 324 900 kroner. Bi-xenon er standard, og det samme er detaljer som trådløs lader for smarttelefon, parkeringssensorer foran og bak, adaptiv cruise kontroll og automatisk nødbremsesystem som bruker radar, kamera og bremser for å unngå kollisjon eller påkjørsel av fotgjengere, blindsonevarsler med varsel for kryssende trafikk bak bilen og varsling for biler som nærmer seg raskt bakfra, stabiliseringssystem, ventilerte forseter, el. justerbart førersete med minnefunksjon, oppvarmede bakseter, rattvarme, regnsensor, lysautomatikk, ryggekamera, DAB radio, navigasjonssystem med 8 tommer berøringsskjerm, og JBL høyttalersystem med bl.a. sub woofer. For å nevne noe av det viktigste…
Størrelsesmessig vil jeg plassere Niro i overkant av C-segmentet, og litt under D. Bilen er drøyt 4,35 m lang og litt over 1,80 m bred, og høyden er sammenlignbar med en mellomklasse-SUV – 1,54 m. Dette betyr bekvem inn- og utstigning, en egenskap som blir viktigere og viktigere jo eldre sjåføren blir, men som vi nå ser at også yngre bilkjøpere verdsetter mer og mer.
Med hybrid drivlinje har bilen tidsriktig automatgir, her en 6-trinns dobbeltclutch girkasse som leverte overbevisende funksjonalitet under vår prøvekjøring.
Kia Niro kommer først som ren hybrid, men en ladbar versjon (plug-in) er ikke så mange månedene unna. På spørsmål om bilen følger Hyundai Ioniqs eksempel, med tre modeller i samme skall, bekrefter produktansvarlig at bilen er forberedt også for ren batterielektrisk drift, men at dette foreløpig ikke er besluttet produsert.
I hybrid utgave leverer Kia Niro en systemeffekt på 141 hk fra en 1,6 liter bensinmotor med 105 hk og en elmotor med 43,5 hk. Dette gir en akselerasjon fra 0 til 100 km/t på 11,5 sekunder og toppfart 162 km/t. Ingen rakett, altså, men heller ikke noen sinke.
Med 16 tommers felger, som er standard valg for bilen, oppgir fabrikken forbruket ved blandet kjøring til 0,38 l/mil med korresponderende CO2-utslipp på 88 g/km.
Egenvekten er ellers 1425 kg (16 tommer), og tillatt totalvekt 1930 kg. Og NB! Tilhengervekt inntil 1300 kg må fabrikkbestilles!
Nevnes bør ellers bilens overraskende lave innvendige støynivå – og Kias tradisjonelt sterke garantier.
Her er det et design-team som har gjort en meget god jobb!
