Etter at privatleasing slo gjennom som produkt, velger flere og flere bilkunder å leie den nye bilen sin på en slik kontrakt. Normal varighet har hittil gjerne vært 36 måneder, og standard kjørelengde som tilbys er normalt 45 000 kilometer, altså 15 000 kilometer årlig.

Skal man kjøre lenger, blir månedsleien høyere – og restverdien gjerne lavere.

Uansett hvilken kjørelengde man avtaler, er det veldig viktig å passe på at man holder seg innenfor avtalt antall kilometer. Ser man at man vil kjøre lenger, må leasingselskapet varsles uten unødig venting – og det samme gjelder i høyeste grad også forsikringsselskapet!

Det kan bli veldig dyrt å slurve med dette. Du skal ikke kjøre mange tusen kilometer for langt før du får en solid tilleggsregning fra leasingselskapet. Forsikringspremien stiger også kjapt med økt kjørelengde – men det som kanskje er det aller skumleste, er om du skulle bli blandet inn i trafikkuhell eller ulykke med flere kilometer kjørt enn hva som var avtalt. Da kan nemlig forsikringsselskapet avkorte erstatningen, og det er noe som fort merkes godt på lommeboka!

Skrekkscenariet er selvsagt om du er så uheldig å bli skyld i personskade. Regresskrav ved personskadeerstatning kan bli meget store beløp!

Leasing, eller leie, er ellers en grei løsning på bilholdet. Det du er interessert i, er jo ikke hvilket navn som står i vognkortet, men bruksretten til bilen. Når leieperioden er over, behøver du heller ikke tenke på skuffende lave innbyttetilbud – det verste som skjer kan være en tilleggsregning for skader som er påført bilen i leasingperioden utover ”normal slitasje”.

Hva som lønner seg for den enkelte av å leie eller eie er en annen diskusjon…