Du trykker på knappen, folk og dyr skvetter himmelhøyt. Elektrisk energi suser som svingninger gjennom lufta – lyd … i desibel.
Bildet øverst: Om vi maser og tuter i en bilkø fordi en dust i bilen åtte nummer foran deg er sløv, så husk at lyden reduseres med 6 desibel hver gang avstanden dobles … (Foto: British Road Works)
Av Stein Bekkevold
Faget heter akustikk. Hvordan lydbølger sprer seg i luft kommer an på det som sender dem ut, og av luften. Mye er jo fysiologi, hørsel. Lydens hastighet styres av luftas temperatur, fuktighet, partikkelinnhold/forurensninger – og av tettheten. I snitt veier en kubikkmeter luft nemlig1,2 kg – avhengig av temperatur og fuktighet.
Fordi vi aldri har sikre luftdata må vi finne opp en normal. Og da sier vi at lyd går i 340 m/s – nær bakken.
Høyere oppe går den saktere, der er det økt avstand mellom molekylene – de som skal svinge og gi låt. Om du flyr bilen på 20 000 meters høyde kan du glemme å tute, ingen hører noe – bare du, som brumming i karosseri og understell – elektriske vibrasjoner. For det er de som lager lyden, når strøm slås av og på får den en membran til å vibrere og sende ut lydbølger med strømmens – og magnetens – frekvens.
Forskjellen på ditt bilhorn og det i ambulansen og brannbilen er strømstyrke og hornstørrelse. Og noen har fanfarer – trompeter – i grillen eller på taket. Det har ikke du og jeg lov til. Og vi kan ikke ha sterktonehorn heller. Loven er streng.
Dagens flate tuter har ikke lydforsterkende horn, men låter bra likevel, de har større membran og økt strømstyrke. (Foto: Caterham)
Klassiske bilhorn
var elektriske, med en flat, rund membran med en elektromagnet bak den vibrerte membranen – og denne hadde en fjær som dro den tilbake – det blir luftstøt av sånt. En elektrokrets på noen få ampere nappet i innretningen mange hundre ganger per sekund og skapte høy lyd – som ble akustisk forsterket: Tidlige biltuter hadde et hulrom – et kammer eller horn – foran membranhuset, formet for å øke lyden. Derfor signalhorn. Ofte satt horn sammen – med ulik tonehøyde, frekvens. Det ene kunne holde 500 Hz og det andre litt lavere, kanskje på 450. Dette varierte.
Lyd måles logaritmisk i desibel med frekvens i Hz – og lydtrykk målt i pascal. Lydnivåene til typiske bilhorn er ca 107–109 desibel (A), og de trekker vanligvis 5–6 ampere strøm. Vanlig samtale ligger rundt 45 dB. Ørets ørsmå bein bak trommehinnen kan skades ved konstant lydtrykk over 90 dB. Da blir du døv.
Utrykningskjøretøy bruker flertonehorn med 130 dB – eller mer – for å skjære gjennom trafikkstøyen. (Foto: Greater Leicester Fire Department)
Enklere
Mange biler, motorsykler og scootere har lenge hatt en billigere og mindre type som fortsatt kalles horn, men som er uten hornkanal – de har større membran for å få økt lydnivå. Detteligger nå på 109–112 desibel, og de tar 2,5–5 ampere strøm.
De kan enten stå alene eller i par; typiske frekvenser er 420–440 Hz og 340–370 Hz. Større, høyfrekvente lufthorn, som på lastebiler og busser, drives med kompressor. Luft presses forbi en membran i trompeten og får alt til å vibrere. Ofte sitter de i par med ulik frekvens, lavere enn andre bilhorn, rundt 125–180 Hz. Lydtrykknivå er gjerne 120 dB.
Her blir det vei i vellinga: Det som tuter skikkelig høyt og klart er (forbudte)sterktonehorn som jobber med trykkluft – robust høyfrekvent uling. (Foto: Biltema)
Akustikk
De viktigste måleenhetene i fysisk akustikk er lydtrykk i Pascal [Pa], lydtrykknivå i desibel[dBA], relativt til 20 μPa, pluss lydintensitet i W/m2 og intensitetsnivå. Viktige verktøy i fysisk akustikk er derfor (selvsagt) matematikk pluss mikrofoner, forsterkere og lydnivåmålere.
En lydøkning på 1 dB – som fra to til tre – viser et lydnivå TI ganger større enn det forrige.
Det er poenget med en logaritmisk serie. Vitsen er å gjøre enorme forhold lettere å begripe for våre stakkars hjerner. Generelt måles lyd altså i dB (desibel). Dette er tideler av en 10-talls logaritme. Det betyr at 3 dB er en dobling av lydenergien, men det er også den minste forskjellen i lydstyrke vi kan høre. Det vi hører følger ikke utsendt lyd-energi – men den logaritmiske desibelskalaen …
En lyd som er så svak at øret ikke oppfatter den er lik NULL desibel. Støy på 100 dB er 10 000 000 000 ganger høyere. Du snakker …
GOD TUR og KJØR PENT! (håper været holder …)
