Må det stinke?

Facebook
Twitter
LinkedIn
Tips en venn

Toalett

Norge er et langstrakt land, og offentlige kommunikasjonsmidler er ofte såpass utilstrekkelige at bilen er en viktig turpartner for svært mange nordmenn – også på lange strekninger. Underveis krever av og til naturen sin rett, og da er smertelig ofte gode råd dyre langs norske veier!

Jeg fikk nylig, under en Trøndelags-tur, gjenoppfrisket hvor utfordrende det kan bli når inntatt væske ønsker seg ut igjen – og det helst straks!

Det er jo dessverre slik at vi kan ikke her i landet – som i overraskende mange andre land – enkelt og greit vite at neste veiservicestasjon aldri er veldig langt unna. Langs tyske motorveier ligger for eksempel slike anlegg som perler på en snor med anlegg på begge sider av veien – og aldri med lengre distanse mellom dem enn toppen 45 – 50 kilometer. Og det feier man jo fort unna, spesielt der det fremdeles er lov å slippe løs gutten i seg og la speedometernåla passere 150 – 160 km/t (og det som enda morsommere er…).

Men altså, her i landet, når blæren krever avlastning, er situasjonen litt vanskeligere å planlegge. Jeg vet ikke om det er 14 kilometer eller 7 mil til neste serviceanlegg. Og når jeg først kommer dit, er det gjerne nedlagt. For to år siden. Så er det bare å hive seg ut på veien igjen, og håpe det beste.

Er man ”heldig”, kommer man til en av de uanselige små treskurene vegvesenet har satt opp (med laaange mellomrom) langs hovedveiene. Toaletter, kaller de det. En stort mer traurig installasjon enn et slikt skur er det vanskelig å tenke seg. Materialvalgene må vel bli som de blir, siden norske veifarende visstnok har en usalig hang til å ødelegge det som er for hånden såfremt ingen ser dem.

Lukten derimot… Jeg har ved noen ytterst få og hardt tiltrengte anledninger prøvd å benytte meg av dette tilbudet, men man møtes av en stank så intens at det kan slå ut en okse! Det blir i alle fall forbausende overkommelig å tyne seg videre et par-tre mil til, av en eller annen grunn, i håp om å finne i alle fall et passe tett buskas.

MÅ det være slik?

Er du virkelig heldig, og finner noe som ofte kalles veikro, stiger håpet for alvor, men igjen: Hygieneforholdene på toalettene hos mange av dem er under enhver kritikk. Det stinker i beste fall bare urin, i verste fall…

Og jeg spør igjen: MÅ det være slik? Har dere det slik på badet hjemme også? Jeg tviler, men man kan jo aldri være sikker…

Bensinstasjoner er – generelt betraktet – et hederlig unntak, og på de aller fleste jeg har vært innom har toalettforholdene vært overraskende bra. Det gir jo ettertanke bare at dette er overraskende – i 2015 burde vel kanskje hygiene på et så elementært nivå være en selvfølge?

  • Arkiv

  • «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    GODE NYHETER

    Til alle som ikke rakk å sikre seg et eksemplar av «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget» før boken var utsolgt!

    Nå kommer boken i ny og større utgave, med mange nye kapitler! Her lar Frank deg gjenoppleve en bilisme som aldri kommer tilbake gjennom
    mer enn 40 biltester og bilopplevelser fra 60-, 70- og 80-tallet!

     

    «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com