Minien er en sportslig crossover. En ladbar hybrid der familien på fem får plass. SE All4 Countryman byr på respons fra rattet og noe under panseret. Og har strøm nok til noen mil på ren elkjøring.

Tekst: Morten Løken Kværnstrøm

Mini er spesiell. Sjefingeniøren Alec Issigonis ledet designteamet som tegnet den første. Den poppet ut fra Morris Companys fabrikk i 1959, med en motor på 34 hestekrefter. Andre utgaver fulgte. Cooper S fikk mer under panseret og ble populær i rally. Suksessen var sikret. Allerede i 1965 trillet bil nummer én million ut fra fabrikken.

I 1960 kom så en Mini Van, fulgt av Morris Mini Traveller og Austin Seven Countryman.

Det er mange år- og aksjebytter siden. Dagens Mini Countryman produseres på samme lest – om man kan bruke det uttrykket – som BMW 225xe. Motoren kommer også fra BMW Group, som eier Mini i dag.

Romslig crossover

Bilen har vokst seg middels stor – en medium size som plasserer den rett under den mindre SUV-skalaen. Med god plass til fem og anstrøk av det uvanlige.

Både design, dashbord og interiør har naturligvis det litt spesielle. Den store klokka midt på dashbordet huser infotainmentsystemet.

Formen gjør at kartbildet er begrenset til et rektangulært felt inne i sirkelen. Kartet er stort nok til å følge med på, men navn på steder og sideveier kan være vonde å lese under kjøring. Å zoome går bra, men reduserer kartområdet.

Jeg savnet turteller i displayet bak rattet. Kraftbruk i hk forteller en del, jo visst – måling for strømbruk- og regenering er en selvfølge.. Kanskje er det gammel vane som henger i: Automatkassen jobbet som den skulle og styrte det hele.

Solid og lekkert interiør

Ringen rundt klokka skifter farge etter kjørestil – og modus. I sport blir alt rødt – og skjermbildet skifter. Så er også sport merkbart. Det går unna. Null til hundre tar 6,8 sekunder – takket være en ekstra boost fra elmotoren som er plassert på bakakselen. Bensinmotoren driver forhjulene. Batteriet er plassert under bilen.

Inni er alt oversiktlig. Dashbordet er ryddig og instrumentene estetisk utformet med det praktiske som utgangspunkt. Pluss for vippebrytere for start, valg av tre kjøremodus fra ren el til sport, og et par andre funksjoner. Inntrykket er «skikkelig» – god kvalitet og solid utførelse.

Falt for kjøreegenskapene

Testbilen hadde head-up display i egen skjerm som popper opp. Med den seteposisjonen (elektrisk justert i alskens vinkler) jeg fant meg best til rette i, ble nedre kant av informasjonen en del avkuttet. Headup reflektert i frontruten kunne løst det problemet.

Testbilen var i utstyrsnivå Maximise – med panorama soltak og meget gode og lekre seter i valget «Leather Chester Malt Brown». Utrolig vellykket kontrastmatch.

Aller mest falt jeg for bilens kjøreegenskaper. Ruten på vel 20 mil bød på motorvei, humpete asfalt og svinger der sikten var god. Jeg kunne dra på litt og likevel holde en forsvarlig kjørestil.

Countryman er godt balansert med fjæring og demping. Testbilen hadde 18-tommers hjul. Strekninger med veldig mye hull og hump merkes – men det er helt innenfor en familiebils forventede egenskaper. Godt innenfor, vil jeg si.

Aldri kjedelig

I svingene biter den seg godt fast. Presis i styringen, den sparker fra, krenger mini-malt og gjør det gøy å kjøre hurtig. På motorveien behagelig veloppdragen. Litt vindstøy, men lite å høre fra hjul og understell. Harman Kardon-musikkanlegget klinger ganske uforstyrret.

Forbruket målte jeg ikke, men at det det oppgitte forbruket på knappe 0,2 liter per mil er det faktiske er et overoptimistisk anslag. Lader du ofte og holder deg til ren strøm til og fra jobb så lenge den ikke overstiger de fem oppgitte milene minus, kan det gå. Men det blir kjedelig – og kjedelig er Countryman så langt fra.

Pris for testbil: 540 490. Utstyrsnivået Experience ligger nokså nøyaktig 38 000 kroner lavere – og du har det meste allerede der.