Musikk-kjennere husker nok navnet Monteverdi – stor barokk-komponist, men det overrasker kanskje at dette også er et stort navn for de ekstra bilgale; se her:
Bildet øverst: En Ferrari? Nei, det er Monteverdi – noen var flotte, andre var bare snodige. Foto Monteverdi.
Av Stein Bekkevold
Peter Monteverdi, en temmelig bilgal etterkommer av barokkmester Claudio M, ble først kjent som racerfører. På slutten av 1950-tallet bygde, solgte og kjørte han også en rekke spesialbiler kalt MBM, og videreutviklet bilverkstedet – startet av faren – til å bli storforhandler av Ferrari, BMW og Lancia.
Forholdet til Ferrari tok slutt i 1963 da Enzo Ferrari krevde forhåndspenger for 100 biler, noe Monteverdi nektet.
I 1967 ville han selv starte serieproduksjon av håndlagde høyytelses luksus sports- og GT-biler. Den første, to-seters Monteverdi High Speed 375S coupé, kom på 1967 Frankfurt Motor Show, og ble rost til himmels.
Monteverdi raste…
Bilen hadde en tung og enkel stålramme fra Stahlbau Muttenz GmbH – med Frua-karosseri i aluminium. Den liknet andre Frua-kreasjoner på den tiden, særlig Maserati Mistral Coupé og britiske AC 428. De delte visstnok noen detaljer, som vinduer og annet. Den elegante bilen hadde en (slapp) 7,2 L Chrysler V8 på 375 hk (SAE), og et svært luksuriøst interiør.
Elleve ble bygget fra 1968 til 1969, da alliansen Monteverdi/Frua sprakk. Like før hadde Frua bygget to 2+2-kupeer med økt akselavstand. En ble kalt Monteverdi 375/L; den andre sto noen år hos Frua før den i 1971 ble modifisert og solgt til AC, der den ble vist som en «one-off» AC 428.
Mens Monteverdi skummet og raste…
Fizzore
I 1969 valgte Monteverdi den noe beskjedne Carrozzeria Fissore som partner. De redesignet 375 Coupé og bygget karosseriet, som så ble sendt Monteverdi der alt ble satt sammen. De hadde kantede linjer som moten var, men var fortsatt ganske stilige.
2+2 layout ble standard, senere kom andre løsninger. Først en to-seters kupé med kort akselavstand kalt 375/S og – med samme korte akselavstand – 375/C. Disse tidlige Fissore’ne er ekstremt sjeldne i dag, og kabrioletene mangler stivhet.
Snart kom Monteverdi også med en stor sedan kalt 375/4, og 30 slike ble bygget. Andre varianter var Berlinetta fra 1974, med en annen front og Triumph TR6 baklykter, og en åpen sak kalt Palm Beach, en engangsgreie…
I det hele tatt var vel hele Monteverdi-eventyret mer et uttrykk for enorm interesse for luksus- og sportsbil snarere enn for økonomi.
Mer normale biler
Monteverdi Sierra var en sedan med en 5,2 L V8 motor og et særegent utseende. Det var egentlig en Plymouth Volaré med justert karosseri. Den liknet også Fiat 130. Skjermer, støtfangere, grill og litt annet ble modifisert: Frontlykter fra Fiat 125 og de bak fra Renault 12. Resten – vinduer, dører og mekaniske deler – var uendret.
Så kom en todørs kabriolet basert på Dodge Diplomat kupé, to ble laget. Til slutt laget Monteverdi også én stasjonsvogn basert på en Plymouth. Den ble aldri solgt.
Da bygging av Volaré stanset i 1980, valgte Monteverdi en annen bil å konvertere. Denne gangen den nye Mercedes S-Klasse (W 126). Fronten fikk en massiv kromgrill med fire runde frontlykter, akkurat som Alfa Romeo Alfetta (serie 3), mens baklyktene kom fra Peugeot 505. Bilen kom i mars 1982 med pris 185 000 sveitsiske franc(!), og kalt Monteverdi Tiara. Seriøs produksjon ble det ikke noe av, ettersom den endelige designen var gammeldags og mindre aerodynamisk enn originalen. Og prisen var frekkere enn frekk…
Nå er det museum
I 1978 hadde de begynt på sin egen firedørs versjon av Range Rover. Dette ble gjort i samarbeid med Land Rover, som lot kunder bestille Monteverdi Range Rover direkte fra Rover-forhandlerne.
RR Monteverdi kom i mars 1980 på bilutstillingen i Genève – som vi glante! Så avsluttet Monteverdi hele greia – tidlig i 1982. Produksjonen i Basel ble stengt i 1984. Fabrikken ble museum, Monteverdi Car Collection, som åpnet i 1985. Og dett var dett…
